Skip to main content

Awesome from Contractor Courtg

Christopher Alexander
Hi there–
As a builder, but also one who absolutely loves all of Christopher Alexander’s thinking, I can’t help but defend the builder side of the equation. The fact of the matter is, we must pay our workers. Even the hours where they weren’t fully productive, their mistakes, their sick days, their health insurance. All of this requires money. And money has limits, as you and your wife know, or else you wouldn’t have employed the help of a developer, or the plans that were sketched far away, used a hundred times over, and had no “I” in them. The struggle for us as builders, for you, for all living systems, is how to adapt to the limitations that surround us and still *make* something that brings wholeness, that brings life. In fact, somehow the theory needs to expand that the quality of sadness/the void, even the boundaries themselves, are thanks to acts of destruction, non-creation, obliteration. I must say, that after 10 years of blood, sweat, and many tears, we still don’t know how to make a construction process that feels “healing and whole,” unless, at the outset, there is mutual acceptance by all parties involved, that stress and limitation is part of the process. Construction is stressful for clients, stressful for workers and hard on their bodies, stressful for estimators and their capacity for risk, every phase is fraught with setbacks and obstacles. As much as I love Christopher Alexander, I’m disappointed that his theories of wholeness don’t seem to touch on this tension as much as need be. For example, the primary structures are themselves coping with tensions: the load bearing wall, the constraints of the weight of a roof, the need for light and yet also warmth. Being a builder is carrying the weight of many conflicting tensions: budget, market forces, workers, clients emotions, and simply how to get the thing built. I wonder if (and sort of know, in fact) much of the client tension is due to their not adapting to their own limitations: not choosing a structure simple enough to afford while still implementing the “I” and the natural contours needed to feel alive, choosing a competitive bidding process where each contractor is forced to be wheedled down to the bottom line, demanding kickbacks that induce stress and survival mode to the whole process. As consumers, we want the cathedrals and fortresses of kings (and their beauties) while not recognizing that we are confined to the wages of peasants, not conquerors. I’m sure most peasant homes are now demolished because, in the end, they didn’t possess the stature of those more formidable relics of beauty that took years of labor to unearth the resources, plan, and construct (and were the product of conquering peoples and treasure and political systems.) But it was the humble peasant home (if they had one) that the workers returned to after applying their masterful craft. I’m meandering, but all this to say: be gentle with the makers. And accept the forces of limitation as a responsibility. I do not mean to judge you and your wife— only to ask that you also not judge your builder for offering only what he, in his/her life, was able to contribute. - Courtg
No doubt we need a political and spiritual revolution!

Comments

Popular posts from this blog

Feiende flott trapp i en fart

Når de som skulle ha støttet har sviktet, er det godt å vite at ikke Wikimedia-fellesskapet har det. Rørende er det hvordan de oppretter mappesystemer over bildene mine fra Holmstadenga og Grythengen og andre steder, og ellers legger dem i alle relevante mapper. Dette er mye jobb, og man føler stor takknemlighet over å bli tatt slik på alvor av mennesker man ikke kjenner.
Virkelig inspirerende er det, og dette oppmuntrer til å ta mange flere bilder fra grenda mi. Den dagen Holmstadengen har falt ned og blitt til jord, og Grythengen er solgt til fremmede fordi jeg ikke orket mer av all motstand og fiendskap, tipper jeg noen omsider vil vite å verdsette min innsats.

Riktig fint ville det vært hvis man også fikk inn noen fotografier som er over 70 år gamle, som er utløpsdatoen for åndsverk i Norge.

Raknehaugen og våre slektsgårder

På Toten råder omtrent samme grad av toleranse som under Taliban i Afghanistan, hvor enhver som ikke underkaster seg drømmen om Subeksurbania* er en kjetter og må steines eller utstøtes av det gode selskap. F.eks. er det blasfemi å hevde at slektsgårdene er våre fedrealtre og skal få ligge i fred i kulturlandskapet, lik gravhaugene. Man ribber ikke fedrealtrene og plyndrer ikke gravhaugene, fordi da mister de sin funksjon og sitt innhold!
Grunnen til at det er slik skyldes et dypt hat til vår rurale arv, fordi denne ikke kan forenes med de subeksurbane idealer. Trist, men sant😰


*Så langt jeg kan se etter søk på flere søkemotorer er begrepet Subeksurbania eller Subexurbania ikke tidligere benyttet, og må derfor anses som en ny betegnelse eller et nytt ord. Ordet Subexurbania eller Subeksurbania, motsatsen av Narnia, ble skapt i mitt hode søndag 17. juni 2018, og første gang benyttet i denne tekst 19. juni 2018.

Fremtidsdystopi på Hovdetoppen

Stats/markeds-duopolet går sammen om en UFO-landing på Hovdetoppen, et monument for Fremskrittet midt i Gjøvik by. Hvorfor kunne de ikke bare ha bygd opp igjen den gamle og hyggelige restauranten som brant, istedenfor denne gigantiske etterligningen av Apples hovedkvarter i California?

Trodde disse planene var stanset av MDG, men neida, og det skal ikke forundre meg om de støtter dem denne gangen. Hadde tenkt meg på visning i Bassengvegen i dag, men da jeg så i Gjøviks blad at disse planene er tatt fram igjen i et enda større format enn forrige gang, med hele 200 rom for UFO-hotellet på selve toppen pluss 350 boenheter i solhellinga nedenfor toppen, vil denne grønne lunga midt i byen bli ødelagt.
Resultatene fra vår forskning viser at elementer fra den fredelige atmosfæren - stillhet, varierte muligheter, god sosial atmosfære og tilknytning til steder gjennom for eksempel historiske bygg - er veldig viktig. De stille og fredelige steder er gjerne knyttet til opplevelse av parker, vann…