Leirrapping

Leirrappet vegg på Vårnesbygningen, Eiktunet, Gjøvik. -Wikimedia.

Sakset fra Oppland Arbeiderblad torsdag 1. september 2011, av Lasse Stang.

Den gamle Vårnesbygningen som nå er plassert på Eiktunet var en gang "rappet" med leire. Nå får den igjen en ny omgang med denne tradisjonelle gamle overflatebehandlingen. 

I dag forbinder de aller fleste ordet rappe med noe helt annet enn å kaste en blanding av leire og halm på leirvegger. Men rapping er en viktig del av den norske tradisjonen for bruk av leire. 

Mjøsmuseet har hentet inn nittedølen Espen Martinsen til å lede arbeidet med å "rappe" Vårnesbygningen. Han har i årenes løp skaffet seg stor kompetanse på dette området. Håndverkere fra andre museer i regionen er også på Eiktunet for å lære teknikken. 

Espen Martinsen forteller at i løpet av første halvdel av 1800-tallet utviklet rapping seg til å bli en vanlig teknikk for overflatebehandling av tømmer, både ute og inne. 

Rapping med leire kunne heve komforten i en glissen tømmerbygning, og i byene kunne den bidra til at trebygninger oppfyllte brannkrav til tross for murtvang. I visse tider var det knyttet høyere status til å bo i murbygninger, og rapping utvendig kunne gi en bygning et ønsket murpreg. Innvendig ble også himlinger rappet. Pussflater gav rom for mer dekor, samtidig gav det flater som var enklere å holde rene. 

Med rapping forstår vi leire, ofte iblandet halm o.l., bygd opp sjikt for sjikt ved at det ble kastet på som en vanlig puss. Det var vanlig å starte med å fylle ut meddraget i tømmeret med påkast. Deretter fulgte et vanlig tynt grunnslag, etterfulgt av flere påslag for å bygge opp ønsket tykkelse. 

Rapping er gjort på forbehandlet tømmer, enten ved at det er skavhogd eller ved at det er slått på skråstilte smale lekter. Meddraget i tømmeret er ofte foret ut for at rappingen ikke skal bli uforholdsmessig mye tykkere der.  

Man finner også eksempler der det er rappet på vekselpanel.

Det ferdige resultatet. -Wikimedia.