Skip to main content

Søndagstur etter Olteruddalen

Holmstadfamiliens søndagstur gikk i dag (21. okt. 2018) fra Grythengen til Holmstadengen, deretter til Holmstadsveen og ned igjen om Holmstad. Oppover til Holmstadengen gikk vi etter Olteruddalen, som bildet viser et parti fra.

Vi krysset Olterudelva fire ganger, egentlig skulle vi krysset den seks ganger for å komme opp til gamlevegen over dalen, for å følge denne opp til Holmstadengen. Men mot slutten ble det så bustete at vi valgte å gå opp dalsida.

I min barndom ryddet jeg imidlertid stien hele vegen opp til gamlevegen, slik at jeg kunne ri her. Faktisk holdt jeg denne ridestien ved like over en årrekke. Det er lenge siden jeg har ridd nå, men jeg var en dyktig rytter.

Oppe fra dalsida kom vi opp til Holmstadengen. Lyset var dårlig, så vi gikk ikke ned til tunet. Selv ser jeg denne plassen som en profeti, hvor vår nasjon sakte blomstrer av, for så å kollapse sosialt og kulturelt sammen med stedet.

Det eneste viset vi kan frelse oss selv på, er ved å sette i stand igjen engene etter grenda til Totenåsens apostel, M.J. Dahl, sammen med kulturen og ikke minst kulturmiljøet, disse engene var en del av.

Men det haster nå, da vi fullt og helt er i ferd med å slukes av Kjøpesenterlandet.

Gamleveglykke!

Ja, man blir rett og slett lykkelig av å gå etter gamlevegen opp fra Holmstadengen. Den samme lykken kjente jeg tidligere etter sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra, men denne har nå blitt skitrasemotorveg.

Turens endemål, Holmstadsveen, hvor utsikta er upåklagelig. Tidligere kunne man se Mjøsa hele sju steder øverst i jordene, men nå har det grodd for mye igjen, og jeg kom til at man ser Mjøsa fem steder i dag. Ikke dårlig det heller😃

Våningshuset har dessverre blitt tatt ned og står nå som hytte i Trysil, men låven står.

Olteruddalen er bare en av mange bekkedaler som renner ned fra åsen mot Mjøsa, og slik er med og former Totenåsen som et dramatisk bakteppe for det duvende mjøslandskapet. Imidlertid var det etter Olteruddalen man fant den rikeste kulturen, da Bedehuslandet her nådde en topp, som jeg er stolt over. Den var så mye mer enn hva folk i dag forstår!

Comments

Popular posts from this blog

Kapping av hulkillist

Hadde nesten ferdig et hjørne med hulkillister i dag, men så fikk jeg somlet meg til å kappe 2 mm for mye. Da var dagen over og rett hjem og helga ødelagt! Men får tro jeg får en ny dag i mårå? Har funnet litt på nett, så går på med fornyet optimisme over helga. Får trøste meg med at skal man bli god i noe må man minst holde på 10.000 timer.




En god artikkel:
5 snarveier når du skal legge lister
En kommentar: Kort sagt må man tenke motsatt når man lister med hulkil. Se for deg at du legger lista feil vei (den som peker mot/tar i taket) legger du jevnt med underlaget på sagen. Den delen som skal på veggen legger du på anlegget/landet på sagen.  Skjær den første vinkelen du trenger. Så maler du deg ut ifra den, setter merke på den delen som ligger på anlegget/landet på sagen, vrir saga til den vinkelen du skal ha... skjærer forsiktig litt og litt av til du treffer streken...

Så bare til å montere :)

Lite tips er å kappe hulkil lister 1-2 mm for kort, slik at du har litt plass å bevege lis…

Minus låven

Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totenarden til tippoldefaren min. Pumpehuset ved Grythengen er helt ute av den menneskelig skala, hvor man pumper vann fra Mjøsas dyp opp til toppen av grenda som var himmelporten til Totenåsen. Brønnen som lå her før var i den menneskelige skala, en teknologi så liten at man kunne holde den i hånda. På samme vis som sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra var i den menneskelige skala, nå er den i maskinskala, eller nærmere bestemt tråkkemaskinskala.
Tvert imot kan vi slå fast at fremskrittet har forduftet, da trivselen ble borte med at stoltheten forsvant. Fordi uten den menneskelige skala finnes ingen stolthet, da det kun er maskinen som kan spille denne skalaen. Ikke kulturbæreren eller hist…

Hårdåg i engen I

Følg "Hårdåg i engen II"!







Det kommer en tid da historien skal skrives. Våre etterkommere er interessert. - John-Arvid Volden, Utflyttet frøyværing
Selv fotograferer og deler jeg først og fremst for våre etterkommere, slik at de kan ha en historie å skrive, hvis de er interessert. Volden tror de vil være det. I likhet med Volden vil vi snart også være utflyttet, da skjebnen ville det slik at vi skulle være her en tid. Men kommer en vakker sommerkveld, som i går kveld, har man straks denne forskrekkelige gaulingen og kaklingen utover de grønne enger langt inn i sommernatta. Ikke alle forstår at himmelengene er like hellige som en hvilken som helst katedral, dessverre. For her ble husmannstroen født!