Søndagstur etter Olteruddalen

Holmstadfamiliens søndagstur gikk i dag (21. okt. 2018) fra Grythengen til Holmstadengen, deretter til Holmstadsveen og ned igjen om Holmstad. Oppover til Holmstadengen gikk vi etter Olteruddalen, som bildet viser et parti fra.

Vi krysset Olterudelva fire ganger, egentlig skulle vi krysset den seks ganger for å komme opp til gamlevegen over dalen, for å følge denne opp til Holmstadengen. Men mot slutten ble det så bustete at vi valgte å gå opp dalsida.

I min barndom ryddet jeg imidlertid stien hele vegen opp til gamlevegen, slik at jeg kunne ri her. Faktisk holdt jeg denne ridestien ved like over en årrekke. Det er lenge siden jeg har ridd nå, men jeg var en dyktig rytter.

Oppe fra dalsida kom vi opp til Holmstadengen. Lyset var dårlig, så vi gikk ikke ned til tunet. Selv ser jeg denne plassen som en profeti, hvor vår nasjon sakte blomstrer av, for så å kollapse sosialt og kulturelt sammen med stedet.

Det eneste viset vi kan frelse oss selv på, er ved å sette i stand igjen engene etter grenda til Totenåsens apostel, M.J. Dahl, sammen med kulturen og ikke minst kulturmiljøet, disse engene var en del av.

Men det haster nå, da vi fullt og helt er i ferd med å slukes av Kjøpesenterlandet.

Gamleveglykke!

Ja, man blir rett og slett lykkelig av å gå etter gamlevegen opp fra Holmstadengen. Den samme lykken kjente jeg tidligere etter sæterstien mellom Holmstadsveen og Hongsætra, men denne har nå blitt skitrasemotorveg.

Turens endemål, Holmstadsveen, hvor utsikta er upåklagelig. Tidligere kunne man se Mjøsa hele sju steder øverst i jordene, men nå har det grodd for mye igjen, og jeg kom til at man ser Mjøsa fem steder i dag. Ikke dårlig det heller😃

Våningshuset har dessverre blitt tatt ned og står nå som hytte i Trysil, men låven står.

Olteruddalen er bare en av mange bekkedaler som renner ned fra åsen mot Mjøsa, og slik er med og former Totenåsen som et dramatisk bakteppe for det duvende mjøslandskapet. Imidlertid var det etter Olteruddalen man fant den rikeste kulturen, da Bedehuslandet her nådde en topp, som jeg er stolt over. Den var så mye mer enn hva folk i dag forstår!