Rimfrost II - 2018

Tenkte jeg skulle til Tjuvåsen i dag, men tida strakk ikke til, så det ble bare en liten tur opp i Holmstadengen igjen. I morgen skal jeg til tannlege på Gjøvik kl. 9, og tenkte jeg skulle vente der mens minsta er i barnehagen, men når jeg ser at det skal bli like fint vær i morgen, spørs det om hun ikke må kose seg med svigermor og mamma hjemme? Bare ser for meg Tjuvåstjerna rimlagt med klakais💖

Gamlevegen etter Holmstadengen er like imponerende som trellisene i Generalife! Hvor vakkert kan det ikke være i Guds vinterhage😄

-Wikimedia.

Pris Herren med rimfrost til, i kjøkkenvinduet i Holmstadengen, hvor M.J. Dahl satt og skuet i byrgskap ned til naboenga si. Den gang Bedehuslandet kronet Totenåsen stolt og mektig og engene stod i full blomst, der de svevde lik ei ørn på sterke vinger høyt i sky. Ja, det var tida si, var det enda tida mi!

Nå har Bedehuslandet kollapset og grenda mi har mistet engene sine, og kan ikke lenger fly.

-Wikimedia.

Fraktal naturkunst på sitt beste i kjøkkenruta. Dette er Anti-Modernisme og biofilia så det forslår! Adolf Loos ville gått i harnisk over slikt sirkus for husmannsklassen😱

-Wikimedia.

Tatt med høylysprioritet på kameraet, en innstilling jeg først la merke til for et par dager siden.

-Wikimedia.

Rutevindusfrost.

-Wikimedia.

Samme ruta, men annen fokus.

-Wikimedia.

Rimruta over er den til venstre over ruta som er knust.

-Wikimedia.

Godkroken i finstuggun, hvor M.J. Dahl og min oldefar satt og diskuterte grendepolitikk. Dahls komme til grenda fikk omtrent de samme ringvirkninger som Steigans komme til Tolfa!

"Tolfas renessanse – eller hvordan drive samfunnsbygging i en italiensk landsby"

Johan Petter Solhaug, min oldefars bror, skrev i sine memoarer at det var en mørk tid i Øverskreien før Dahls komme. Det er bare så forbasket synd at det skulle bli 10 ganger mørkere etter Dahls bortgang.

Disse to rurale gigantene i hver sin eng etter grenda de elsket hadde sin egen kultur, sin egen teknologi og de bestemte sjøl. Selv har jeg ingen innflytelse, det var så vidt jeg fikk skjermingshaugen min etter å ha blitt mobbet til døde av en grå covert-byråkrat som hadde utsett meg til narsissistisk føde. Min kultur er stein død, all min teknologi er borte, gardskoronaen er fragmentert og oppstykket, og tunet er uten låven sin. Selv mine forfedres smekre urbane landsby har blitt forvandlet til ei billørje, og setervegen oppetter her har blitt skitrasemotorveg. Så jeg har rett og slett gitt opp og meldt pass. Det er kun kameravennen min som holder liv i meg.

Apropos kamera, som dere ser kunne jeg trengt en skikkelig vidvinkel i de små rommene i Holmstadengen. Har noen ei FE-linse 24 mm eller mindre til låns, er jeg svært takknemlig!

-Wikimedia.

Den flotte fyllingsdøra mellom kjøkkenet og stua.

-Wikimedia.

Måtte bare en liten tur til oppi kjærlighets-tunnelen før jeg går nedi dalen igjen.

-Wikimedia.

Dette bildet er fra elva etter Holmstadengen, begge engene i grenda var jo levende elvebruk av første rang. Olterudelva gjør seg svært godt med et lite melisdryss💖

-Wikimedia.

Så var jeg nede ved Grythengen og slåmaskina etter oldefar igjen. Og akkurat slik kjenner jeg meg også, fastkjørt, bortglemt og overflødig.

Da får vi se om det blir Tjuvås-tur i morgen, åsen hvor Olterudelva kommer ned fra.

-Wikimedia.