Jordbruksredskapen til Johan Sønsteby fra Vestby

Denne gamle jordbruksredskapen er fra låven på Vestby i Øverskreien, og tilhørte Johan Sønsteby, som bl.a. kjørte høy fra Østby til Vestby. Johan var den siste i grenda som sverget til det tradisjonelle jordbruket, og passerte han oss barna hjem med fjordingen sin etter et ærend i gamle Skreia urbane landsby, spurte han oss om vi hadde lyst til å sitte på med sleden hans.

Håper det ikke blir spiker av denne flotte redskapen! Heller bør man finne en bortgjemt plass i kulturlandskapet, hvor de kan få stå og rustne vekk som minner over en tapt tid. Har sett mange slike steder i fb-gruppa "Merket av tidens tann", og disse gamle maskinene gjør seg utmerket som melankolske skulpturer i et skogbryne eller lignende. En berikelse!

Selv kunne jeg gjerne tenke meg den flotte hesteriva nederst til venstre, for å holde den gamle slåmaskina mi som har kjørt seg fast nede i Olteruddalen, med selskap. Ved denne har jeg kommet til at jeg vil lage til en skulpturpark av jordbruksredskapen etter mine forfedre.

Kona til Johan, Mina tror jeg hun het, laget til verdens beste rabarbrapai, tror jeg det var, som min far fikk smake stadig vekk da han gikk opp til Hongsætra på den gamle sæterstien, som ikke lenger er.

Så kunne man la denne gamle redskapen forbli litt til, da de siste spor etter våre forfedre forsvinner så raskt, ville det vært hyggelig💖

-Wikimedia.

Min far mintes i dag at under en samtale med Johan, han mente han måtte være godt oppe i 70-åra da, så syntes Johan at ungdommen klaget fælt for tiden. De bar seg over at de var stive og støle og hadde vondt. Johan kunne fortelle at han aldri var støl han, og at han aldri hadde noe vondt noe sted.

Vi må huske på at dette var en mann som arbeidet på gamlemåten med hest på et av de aller høyestliggende brukene i bygda, fullt av gråstein, og han stod på til siste stund. Vi har liksom denne forestillingen om at før i tiden hadde folk vondt og truget seg til å arbeide dagen lang. Men dette var en mann som var stolt over å drive på gamlemåten, og hvor mange 70-åringer kan stå på dagen lang i dag med tungt kroppsarbeid, uten å merke noe som helst hverken til stivhet eller stølhet, og uten å ha vondt noe sted?

Her kom jeg jammen over akkurat maken hesterive til den jeg siklet på etter Johan, som står og gleder turgåere etter turstiene ved Skreia. Ja, denne gamle jordbruksredskapen er noe for seg selv, og det er for galt å lage spiker av slike vakre kulturlandskaps-skulpturer🐎

-Wikimedia.