Mot slutten for vår forfedre-visitt

Sjuende generasjon i sving med rakariva for første og siste gang ved hennes ferdrealter.

Så har vi vært fire måneder ved vårt fedrealter, og vi har vært flinke. Har fått tatt mange fine bilder selv om jeg har slitt både med nytt kamerasystem og billedbehandling. Litt grendepoesi ble det også.

Men nå føler jeg at det er på tide å komme videre. Låven, kulturen, tunet, teknologien og gardskoronaen vår får vi aldri tilbake, slik at vi ikke kan utføre vår gjerning som historiemalere. Dessuten er vi rurale, ikke subeksurbane, og deler man ikke den suburbane ideologien etterkrigsgenerasjonen innførte, blir man ikke lenger akseptert. Kun noen få bilder til av kjøkkenvinduet i Holmstadengen med isroser på, synes jeg at jeg må prøve å få med meg. Når vi reiser forsvinner bedehuslandet for godt, da det kun var vi som forstod bedehuskulturens karakter og verdidyp. Ingen andre kan fylle vår plass.

Uten engene sine kan ikke denne grenda fly igjen, men det seinmoderne mennesket vil aldri kunne forstå dette, like lite som det kan forstå bedehuslandets sjel. De eksisterer innenfor en helt annen kosmologi enn oss, derfor er vi ikke lenger velkomne her, vi som hører hjemme her. Og kommunen bare fortsetter å lovprise Toten-parken vår. Men jeg hører ikke hjemme i deres prosjekt, og mine verdier og idealer er de motsatte av kommunens. Derfor har de heller ingen interesse av å lytte til meg, og bare fortsetter å overkjøre alt som er av verdi for meg og som jeg er glad i.

Særlig blir det tungt å ikke kunne ta med barna til nye Rausteinshytta, da dette var av de største vintergledene jeg selv hadde som barn. Å ikke kunne dele denne gleden og disse minnene med egne barn, er aldeles forferdelig.

Most modernists are unfamiliar with these ideas, but merely by erecting a modernist building they have unwittingly helped to undermine Western culture and alienate populations from their cities and nations. - David Brussat

Så med nye Rausteinshytta har modernistene underminert åskulturen min og fremmedgjort meg fra grenda mi og åsen min.

Uendelig trist er det at modernistene nå også er i ferd med å erobre bytoppen min, Hovdetoppen, på samme vis som de erobret Østhøgda. Skal prøve å få med meg gjøvikenserne fram til jul, men regner med at vi må rømme byen vår. Med dette vil vi miste hele nettverket vi bygget opp i Nordbyen gjennom mange år.

Men hvor skal vi flykte? Galskapen sprer seg overalt, og alle skal på død og liv kopiere de samme tabbene om og om igjen. Som om vi var tvangsnevrotikere.

Brummunddal har allerede gjennomført denne formelen, og til min store skrekk og gru har jeg funnet ut at Hamar tenker å følge nabokommunens dårlige eksempel, med ekstreme høyhus på Tjuvholmen ut mot Mjøsa.

Ja, Hamar kunne gjort seg! Men det ser dessverre ut til at de også er infisert av høyhus-viruset. Får prøve å ta meg en tur over og finne ut av hvor alvorlig det står til med dem, og om det kan være noe håp for byen?

Bygg lagom högt. Höjden bör anpassas efter befintlig bebyggelse. Bygg bostäder på bredden och inte på höjden. Låt endast vackra och väl anpassade offentliga byggnader sticka upp en aning. Bygg bostadshus med mansardtak så går det in en eller två extra takvåningar utan att det stör. - Villervallastaden, del 3

Har en god venn i Kragerø, hvor bypatriot Erling Okkenhaug har stått som en tanks mot gale utbyggere og byplanleggere. Får høre med ham om hvor ille det står til i byen nå, og om Kragerø kan ha noen planer om skyskrapere på havna?

Men jeg får forsøke å redde Nordbyen, hvor vi har nettverket vårt og kjenner oss mest hjemme, fram til jul.