 |
| Her i Tranberglia bodde vi fram til skoleferien i Gjøviks eneste tunfellesskap, og min drøm var å vinne tilbake tunfellesskapet herfra, med utgangspunkt i Ross Chapins "Pocket Neighborhoods". Dessverre havnet vi i et lommehull sammen med noen svartsteinshjerter, og det bolivianske ordtaket "Small village, big Hell", ble vår bane. Etter at vi unnslapp lommehullet vårt med nød og neppe, var det meningen vi skulle tilbake til Nordbyen så fort som mulig, da vi hadde fått mange venner her. Både kona og eldstejenta savner vennene sine fryktelig, og de henne. Til helga kommer imidlertid et par på besøk, så da blir det liv og røre. Selv jeg syntes det var hyggelig å stadig treffe på kjentfolk. Imidlertid slo nedhøvlingen av Hovdetoppen, som jeg hadde skuet mot hver dag de siste 15 årene, meg til jorden. Så om vi får komme tilbake til vennene våre er uvisst? Fordi jeg kan ikke leve med denne skjendingen av vårt hellige byfjell! På bildet kan man såvidt skimte taket til det gamle huset vårt, som var et knallhus, nesten like flott som våningshuset her vi bor nå midlertidig, i grenda til Totenåsens apostel og mine forfedre. Men her har kulturen, identiteten og låven vår forsvunnet😭 Så det var i Nordbyen vi kjente oss hjemme nå! + |
 |
| Knallkronikk av AP-byråd i Bergen. Var enda Gjøviks ordfører halvparten så framsynt. Legg særlig merke til avsnitt to. |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.