Etter Hovdetoppens fall

Dette er vandringsleden over Bergstoppen på Gjøvik, hvor jeg har vandret så mang en gang, og jeg kunne gjerne fortsatt med dette. På et vis er det godt å vite hva som befinner seg rundt neste sving.

Pussig er det at man aldri skal få lov til å kjenne seg hjemme noe sted, særlig når man ikke hadde noe større ønske enn å leve hele livet i enga og grenda til sine forfedre, for å male videre på historiemaleriet deres, og å videreføre deres arv.

Dessverre gikk enga, grenda og kulturarven min dukken, jeg og min familie fikk ikke lov til å være historiebærere av Bedehuslandet. Selv ser jeg det slik at Bedehuslandet forsvant med engene etter grenda mi, og det er ikke kun grenda mi som ikke lenger kan fly uten engene sine, men hele vårt land. Nå bare flakser vi målløst omkring, uten retning, ankerpunkt, stolthet og framtid. Vi har alle blitt rådløse og rådville, vi vet ikke lenger hvor vi kommer fra eller hvor vi skal. Og alt som var verdifullt og vakkert visner under føttene våre.

Nå til sist kverket vi Hovdetoppen, bytoppen i Gjøvik, på noen skarve høstdager. Så giftige har vi mennesker blitt, bare vi berører noe, visner det umiddelbart hen og dør.

Er det noen vits i å kjempe videre for Hovdetoppen? Nei, jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det har noe for seg å gå opp på Hovdetoppen igjen, og jeg tror det er best å la gjørmebadet mitt ned Hovdebakken bli mitt siste minne fra toppen. For slik gikk det med Hovdetoppen, den falt brått og voldsomt, den ble tilgriset og ydmyket, akkurat som jeg og kameravennen min nederst i Hovdebakkene.

Svært pussig var det at jeg skulle falle så voldsomt, da jeg vanligvis er meget stødig på beina. Derfor ser jeg det slik at jeg ikke falt, men at jeg ble felt, lik trærne på Hovdetoppen. Dette var et budskap om at Hovdetoppen har falt, at det er for seint å redde bytoppen vår nå, og at jeg bare må reise meg, vaske av meg gjørma og vandre videre på livets veg. Selv om jeg ikke aner hva som befinner seg rundt neste sving, i motsetning til for vandringsleden over Bergstoppen.

Det er overhodet ikke tvil om at Hovdetoppen var Gjøviks sterkeste senter, og derfor byens hjerte. Modernistene, politikerne og kapitalistene har nå kjørt hver sin morderdolk inn i byens hjerte, like inn til hjerterota, og tatt livet av den for alltid. Mitt voldsomme fall ned Hovdebakken var en beskjed til meg om å våkne, å innse at det er for seint å redde byen vår, og at det eneste jeg kan gjøre er å reise meg igjen og komme videre. Resten av byens befolkning ser dessverre ikke ut til å våkne, og jeg tror heller ikke noe fall kan få dem til å våkne. Derfor vil det å kjempe videre for Hovdetoppen bli som å leke sprellemann, hvor man bare spreller i løse lufta, hvor byens borgere bare ler av denne hjelpeløse, komiske figuren, med slike sterke følelser for byens hellige fjell.

Skulle gjerne flyttet til Hamar, men fikk følgende beskjed derfra:

Takk for henvendelsen.

Det er ikke vedtatt høyhus på Tjuvholmen.

AB Invest AS har opsjonsavtale med kommunen om konferansehotell idets på Tjuvholmen.

Vi er i tidlig fase. Den 11. november er det høringsfrist for Planprogram med veilederne plan for Tjuvholmen. Planmateriala finner du på den linken https://www.hamar.kommune.no/article44814-1242.html Det er planprogram og 3 vedlegg. I vedlegg 3, Prosesser og studier som er gjort på Tjuvholmen, er høyhus omtalt på side 3.

Ta gjerne kontakt med med ved spørsmål.

Svarte dem følgende:

Takk!

Skal prøve å sette meg litt inn i disse planene, men for meg er det viktigste at det ikke blir høyhus på Tjuvholmen, for ser jo hvordan dette tar seg ut i Brumunddal. Kan forstå at Brumunddal kan lide av mindreverdighetskomplekser og derfor kunne falle for et høyhus, men ser ingen grunn til at innlandshovedstaden Hamar trenger et høyhus for å sette seg selv på kartet.

Var oppe på Hovdetoppen i Gjøvik forgårs, og dette er apokalypse, jeg er helt satt ut av hva som skjer der.

Derfor håper jeg Dere kan fatte et snarlig vedtak mot høyhus, slik at jeg kan ta med familien til Hamar!

"Bygg lagom högt. Höjden bör anpassas efter befintlig bebyggelse. Bygg bostäder på bredden och inte på höjden. Låt endast vackra och väl anpassade offentliga byggnader sticka upp en aning. Bygg bostadshus med mansardtak så går det in en eller två extra takvåningar utan att det stör."

http://www.arkitekturupproret.se/2018/11/02/villervallastaden-del-3/

Kan forstå at Brumunddal har mindreverdighetskomplekser og derfor falt for fallossymbolet til Arthur Buchardt. Men Hamar, de burde da ha selvtillit nok som det er.

På et vis er det bra at det ikke er vedtatt høyhus på Tjuvholmen, men på den annen side er det trist at et vedtak synes så i det blå, slik at man må leve i uvisse. For et høyhus-hotell på Tjuvholmen blir like ødeleggende for Hamar, som et UFO-hotell på Hovdetoppen blir det for Gjøvik. Vedtas dette får vi Sodoma og Gomorrah på hver sin side av innlandshavet vårt, likesom Sodoma og Gomorrah ved Dødehavet i sin tid var det, også et innlandshav.

Faller begge disse to mjøsbyene, da blir begge sider av Mjøsa like gale, og vil det da lenger være noen ære i å være Mjøsregionens fotograf? Vel, min erfaring er at går noe galt, da går ting gjerne så galt som det kan gå, og nå har Gjøvik falt, så hvorfor da ikke også Hamar? Så skal man forlite seg på Murphys lov kan det være like greit å flykte fra Mjøsregionen først som sist. Får ta en tur til min gode venn og våpendrager i Kragerø over jul, for å finne ut av situasjonen der i byen.

Enn så lenge fjerner jeg Hamar fra boligsøket vårt, Gjøvik fjernet jeg for noen uker siden. Har allikevel kommet til at jeg inntil videre fører opp Østre Toten igjen. Har filosofert litt over at Sletta-området kan være en mulighet for å etablere seg med et galleri, da Toten Hotell, Sillongen og Stenberg friluftsmuseum fremdeles er fine turmål, etter at modernistene tok knekken på Østhøgda som turmål med nye Rausteinshytta. Å ikke kunne ta med familien til min barndoms turmål nummer 1, er grusomt!

Ja, disse modernistene, de skal på død og liv erobre enhver ås, høyde og topp i vårt kjære, gamle fedreland. Hvor meget bedre og enklere ville ikke livet vært uten dem!