Kunstutstilling for Hovdetoppen?

På samme vis som nobelsenteret på Blasieholmen ville blitt det endelige mordet av Stockholm, vil nedbyggingen av Hovdetoppen være et selvmord for Gjøvik by. Men mens stocholmenserne mobiliserte i hopetall og klarte å redde byen sin, er gjøvikenserne apatiske og likegyldige. Riktignok er Stockholm litt mer enn Gjøvik, og det er ikke sikkert gjøvikfolk er stolte av byen sin lenger, det er mange gode grunner til ikke å være det, og derfor tenker at det kan være det samme. Det er jo også slik at har stoltheten forsvunnet, da tar apatien og likegyldigheten dens plass. Ekte engasjement er simpelthen umulig uten stolthet!

Allikevel, vi hadde all grunn til å være stolte over Hovdetoppen, denne villmarkstoppen midt i byen. Hadde man realisert Gjøviks grønne perlebånd, kunne vi virkelig blitt stolte.

«I bygda mi, Singsås og Budalen, er vi velsignet med en særegen fjelltopp, Høgkjetilen. På en enestående måte rager den opp over et ellers avrundet skogslandskap. Den speiler seg i Nøkksjøen, som, sammen med toppen, var inspirasjon til Olav Duuns dobbeltroman «Nøkksjølia» og «Sigyn». (Duun var i tre år – 1905 – 1908 – lærer ved Buset og Singsås skoler, og bodde på gården Sætereng. Han var lærer for min mor) Høgkjetilen var en uberørt topp i et frodig landskap, og et kjærkomment turmål, sommer og vinter, for bygdefolket. Ikke lenger. Som Peter Wessel Zappfe sier om Gaustatoppen: Hennes majestet og skjønnhet bidro til hennes tragedie: En utnyttelse ved turisme og militarisme, dvs. en ødeleggelse nettopp via hennes enestående form og høyde. (Gausta minner om Fujijama, japanernes hellige fjell, – hvor et «apparatlandskap» (Zappfe) ville være utenkelig!)» – Sigmund Kvaløy Setreng, fra essayet Hav og fjell: Norsk identitet

- Hovdetoppens fall (Pål Steigan tok velvillig inn denne artikkelen på bloggen sin)

Jeg har prøvd å få med et par fotoentusiaster for å lage en utstilling om Hovdetoppen, men møtte ingen respons, pussig siden den ene av dem har flere svært gode fotografier av toppen. Så jeg gav vel egentlig opp. I går stakk jeg imidlertid innom Kaufeldtgården og så de flotte naturmaleriene av gjøvikkunstner Trine Håkonsen, og fikk igjen lyst til å forsøke å få til litt engasjement for å redde byen vår. Tross alt er jo det som skjer svært alvorlig!

Fikk selv tatt noen bilder av Hovdetoppen like før topplatået ble nedhøvlet, miljøkriminalitet av verste sort. Vi bør ta oss sammen nå og slutte med denne nedverdigelsen, angre våre synder og ta fatt på oppgaven med å hele toppen igjen!

"Maria Westerberg vill att fler ska våga berätta om sorgen när skogen försvinner"

Podcast som må høres av alle som er glade i Hovdetoppen! De som ikke sørger over tapet av Hovdetoppen etter å ha hørt Westerberg, vil ikke jeg trykke i hånda.

Westerbergs kronikk kan være et godt utgangspunkt og tema for utstillingen.

Her kan man tydelig se hvor respektløst de har avkledd Hovdetoppen i høst, slik at hun er klar til å skjendes. Hvor gjerne skulle jeg ikke ha sett henne igjen med hennes skogkledte hår!

Og her kan dere se hvordan nærfriluftslivsstien på nærfriluftslivstoppen i Gjøvik ble seende ut etter høstens nedhøvling av nærfriluftslivslivet.

Nok et fantastisk bilde hvor jeg var så bevisstløs at jeg slettet råfila.

"Kjempeblunder før Mega-Dystopien inntar Hovdetoppen"

Av bildet kan man se at noen har forsøkt å legge til rette for et grønt perlebånd i aksen Huntonstranda, Hovdetoppen, Eiktunet. Istedenfor å bygge ned og ødelegge, bør man videreføre og styrke en slik unik grøntkorridor mellom Mjøsa og Øverby.

-Wikimedia.

Bygg inte ute på en platt, blåsig åker eller övergivet flygfält. Kuperad terräng med så mycket bibehållen natur som möjligt gör området oerhört mycket mer attraktivt. Vattendrag genom området eller i närheten är bra, men kalla inte ett dike för”park” utan planera in riktiga parker, torg och kanske kanaler redan från början. - Arkitekturupproret

Samme utsnitt igjen, men dessverre ikke like godt vær. Men nå skal jeg i alle fall ikke slette råfila!

Innlandets dronning og Gjøviks hellige fjell, et flott par, som vi begge burde behandle med respekt!

Vi kan da ikke bare la oss og byen vår høvles ned, uten at vi ytrer et knyst!?!

Hei!

Thanks for being honest! It was what I felt, the design has to be abandoned completely. I'm sorry these important writings will be locked away from me inside this fashionable library, although small. I recently took my family to say good bye to Lake Rausteinstjernet at the top of the Totenåsen Hills, where I spent my childhood, as I can never come back there, because of an equal fashionable design. I will anyway carry Nils excellent book about Slow Adventure or "friluftsliv" with me.

Now I must concentrate on saving Hovdetoppen Hill, the sacred mountain of my town Gjøvik, as the modernists are going to land a huge UFO-Hotel on its top, pluss sterile apartment blocks on its sunny hillside.

So the tyranny of modernism has soon locked me away from everything I love; from Lake Rausteinstjernet, from the eco-philosophical writings of Nils, and from my family's town Gjøvik. Really don't know where to hide anymore!

Kind regards,
Øyvind Holmstad,
Skreia