Vegen som det tredje rom

Et lite minne fra vårt besøk på Skansen i sommer, friluftsmuseet i Djurgården ved Stockholm.

For noen flotte folkedrakter! De som gikk over tunet mitt for 100 år siden, under den rosenianske bedehuskulturens blomstringstid over Totenåsen, hadde vel ikke like fargerike drakter. Men utover dette tror jeg det var omtrent slik det artet seg da flokker av venner fra Hurdal og Totenåsen kom til stevne ved Skreiens bedehus, hvor Totenåsens apostel talte.

De skuet like til Sverige her fra oppunder Totenåsen, hvorfra de hentet sin åndelige inspirasjon. En form for lekmannskristendom som var litt løsere i snippen enn haugianismen. Noen kom med gitaren over skulderen, alle hadde de Pris Herren på innerlomma, og de gikk på skikkelige lærsåler, i bærekraftige, lokalproduserte klær.

Den gangen var vegen et tredje rom, kanskje det viktigste tredje rom i tilværelsen, og man hadde en felleskultur.

Nå er kun stabburet til min oldefar tilbake, der det står og vitner om grendas "Belle Époque". Alt annet har forsvunnet. Og snart forsvinner vi også. For hvordan kan man leve uten en kulturarv?

I sannhet, mennesket lever ikke av brød alene!

-Wikimedia.