Ser for meg denne rikingen i luksussuiten sin på toppen min, med sigar, fett glis, feite diamanter på hver finger, byens dyreste champagne og Gjøviks ti vakreste kvinner på fanget, mens han konsumerer mitt tidligere Zen View i 360 grader på min "återhentingsglenta", som jeg så fint hørte den skogsglenna som var på toppen bli kalt på svensk. Ja, dette er så primitivt steinalderhjerne som det går an!
 |
| Hovdetoppen var Gjøviks hjerte, nå revet ut og ofret til Mammon. Her var så deilig å vandre opp gjennom den tette skogen, for så å komme opp til de gamle ruinene og "återhentingsglentan", slik Maria Westerberg så vakkert ordlegger seg. Snart vil istedenfor Gjøviks rikeste mann kjøre opp hit i limousinen sin, sammen med byens ti vakreste kvinner, til luksussuiten over byen. Her elsket jeg å ta et skogsbad, et Shinrin yoku. Snart vil istedenfor Opplands rikeste mann ta et champagne-boblebad her, sammen med Gjøviks ti vakreste kvinner, med ti feite diamantringer på fingrene, med byens feiteste sigar og feiteste glis. Her nøt jeg mitt Zen View ned mot byen og Mjøsa. Snart vil Gjøviks rikeste mann konsumere utsikta over byen i 360 grader, mens alle byens innbyggere danser rundt den nye hotell-gullkalven hans. I sannhet, Gjøvik vil med dette bli Innlandshavets Sodoma, på samme vis som Sodoma ved Dødehavet var det i sin tid, også et innlandshav. På mirakuløst vis ble jeg løftet ut av byen, på samme vis som Abraham av Sodoma, før Hovdetoppen falt! -Wikimedia. |
 |
| For meg var Hovdetoppen som en grønn øy i byen, likesom denne mosedotten jeg fant på ruinene på toppen. Nå har vi fjernet byens siste grønne villmarkslunge. Likesom beboerne av Påskeøya, som hogg det siste treet. "Siste kapittel i Gjøviks byhistorie" -Wikimedia. |
 |
| Her ser man Hovdetoppen nede fra Skibladnerhuset, hvor denne fyren nok skal ha liggende en yacht som overgår Skibladner, med egen helikopterlandingsplass ved småbåthavna og på hotelltaket, hvor han flyr ned med privathelikopteret sitt sammen med byens ti vakreste kvinner i gullbikinier, mens gjøvikfolket vinker entusiastisk og himler med øynene over Gjøviks store sønn, som har kommet hjem med byens største profitt-hjort noensinne, og generøst strør om seg til stamme-byfolket. -Wikimedia. |
 |
| "LIVE FAST - BLEED IN HELL" Min eneste trøst er skriften på veggen, eller rettere sagt skriften på Hovdetoppen ruiner. En dag skal disse hurtigleverne få sin straff! |
***
Var nede på COOP en tur (torsdag 8/11-18) og hva ser jeg på forsida av Oppland Arbeiderblad: Gjøvik og Opplands rikeste mann skal investere på Hovdetoppen. Denne fyren er inkarnasjonen av en riking, med et fett glis, feit sveis og sikkert fullt av store diamantringer på hendene. Så til denne typen mennesker har vi solgt bytoppen vår. Og byens innbyggere leer knapt på øyenbrynene over flatehugsten deres. Skjer det ikke en oppvåkning til jul gir jeg fullstendig blaffen og finner en ny by. Hvordan kan man leve i en by hvor slike sløsere og respektløse bøller kan få ture fram akkurat som de vil, og ødelegge hva som var absolutt mest verdifullt i byen?
Nei, med ødeleggelsen av Hovdetoppen har Gjøvik blitt en verdiløs by, langt under min verdighet!
Skal ikke forundre meg om det var Gud den allmektige som personlig grep inn og sendte oss ut av denne byen før flatehugsten tok til, på samme vis som han reddet Abraham fra Sodoma? For vårt hus ble solgt på mirakuløst vis!
 |
| Skal noe til at vi får se noen ny vår på Gjøvik, eller at byen får se en ny vår. Her fra vandringsleden opp Bergstoppen. Er man glad i noe, skal man slås ihjel. Jeg skulle slås ihjel fordi jeg var glad i fedrealteret mitt, nå er det fortapt, sammen med grenda mi. Jeg skulle slås ihjel fordi jeg var glad i den urbane landsbyen min, nå er den fortapt og mine forfedres mesterverk endte sine dager lik ei motbydelig billørje på McDonald's. Og jeg skal sikkert slås ihjel igjen fordi jeg elsket byen og bytoppen min, slik at byen vi var blitt glade i kan ende sine dager som et narsissistisk kjøpesenterhelvete i kjøpesenterlandet Norge. Menneskene i vår tid har blitt komplett gale, og vi er ikke lenger kun et narsissistisk samfunn, men et narsopatisk samfunn, hvor narsissistiske psykopater kan få ture fram som de vil, hvor de hylles som helter og får framsida i Oppland Arbeiderblad til å promotere seg selv og sine gale, onde narsopatiske prosjekter. Skulle noen av disse menneskene lese dette her, noe de ikke gjør, ville de frydet og moret seg glugg ihjel over denne latterlige empaten og idealisten. Vi kommer alle til å gå ned sammen med dem. |
***
Ser i siste Fotografi, nr. 6 2018, at Jaakko Kahilaniemi (b.1989, Finland) i høst vant den prestisjetunge Unseen Talent Award i Amsterdam i høst, med utstillingen Nature Like Capital.
Har tenkt at det er for seint å fotografere Hovdetoppen nå, skulle gjort det mens den ennå var skogkledt. Men denne tittelen fikk meg til å tenke på at jeg kan forsøke å lage til billedserien Hovdetoppen Like Capital. For det er jo klart at den eneste grunnen til at dette skjer, er fordi noen ønsker å profittere maksimalt på Hovdetoppen. Både gjennom flatehogst, boligutvikling og hotelldrift. Hvor de skjuler profittkåtheten bak slagord som "Hovdetoppen utvikling", "en revitalisering av Hovdetoppen" etc.
Tar de livet av trær (som lever) for å revitalisere? Det høres ikke bra ut. Takk for et viktig innlegg, Øyvind. - Elisabeth HoenSå nå blir det å ta med kameraet igjen på fredag, så får jeg se hva jeg får til? Kanskje får jeg med meg Trollhaugen barnehage, som fikk flatehugget Trollskogen sin? Ikke det at jeg tror de menneskene som har gjort dette har følelser, men kanskje finnes det fremdeles mennesker i kjøpesenterbyen Gjøvik med intakt empati?
Se fotografier fra Kahilaniemis utstilling:
- Nature Like Capital
 |
| Tenk om Gjøviks befolkning kunne slå ring om bytoppen sin💞 Ja, i bokstavelig forstand mener jeg. Her ser vi et lite utsnitt fra hvordan Hovdetoppen ser ut etter første steg av kapitaliseringen, og verre blir det👿 + |
 |
| Var det enda et troll som hadde tatt seg fram gjennom Trollskogen til Trollhaugen barnehage. Men det er noe langt verre vi ser sporene etter her, det er kapitalens spor, etter kapitalistene som ønsker å kapitalisere på nærnaturen vår. Miljøkriminalitet innhyllet i kule slagord. + |
 |
| Et av flere tusen tredrap på Hovdetoppen denne høsten. + |
 |
| Her var et vidunderlig skogsbad! + |
 |
| Vi liker å tro at alt er rosenrødt og at alle vil oss vel, men er det det og vil de det, eller ønsker de kun å kapitalisere på nærfriluftslivstoppen vår? + |
 |
| Kommunen og politikerne forsvarer seg bak at prosedyrene er fulgt. Men er følelsene fulgt? Er ikke følelser viktigere enn prosedyrer. Er mennesker prosedyrer og ikke følelser? Når ble prosedyremennesket født? Humanøkolog Terje Bongard kaller følelser hjerneorganer, de er forsvarsorganer vi trenger for å overleve. Samme hva prosedyrene sier, så forteller mine hjerneforsvarsorganer at dette er galt, fryktelig galt! "It is ultimately this inner feeling, this inner vision of feeling, which is our reliable (and necessary) guide. In short, we must be able to imagine the pond – not as a copy of another pond, or with detailed factual vision about dimension, depth, plants. We must be able to summon up, inside us, an inner sensation of the feeling of a healthy pond, which makes us remember or create the kind of feeling which a good fishpond has: the slow movement of the fish, the edge, the light on the water, the kind of things that may be present at the edge – all this, not in biological or architectural detail – but as a morphological feeling which allows me, in my inner eye, with my eyes closed, to remember, breathe, the kind of soft and subtle feeling of life which such a fishpond requires. It is that vision of feeling which, above all, must guide me." - The Process of Creating Life, by Christopher Alexander, page 375-376 + |
 |
| Mykt? + |
 |
| Ørkenvandringen opp til Hovdetoppen. Enda verre blir det når de får opp kjølige kjøleskapsblokker. + |
No comments:
Post a Comment
Note: Only a member of this blog may post a comment.