PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

Dette er sjokkerende skjønnhet! Det er slike gullfunn som gjør livet verdt å leve som fotograf. Tenk å finne en slik perle og å kunne isolere den med kameralinsa i lavt vinterlys. Se på den buketten: seljetreet, potetløa og hesteriva! Jeg bare faller til jorden i tilbedelse. Slik var det gamle Toten, hva jeg representerer og dyrker. Å kunne få æren av å forevige et slikt unikum av et funn etter våre forfedre med kameramalerpenselen, er en så stor ære at jeg finner ikke ord. Fotografiet er tatt like ved Lena, hvor det nye Toten har slått rot. - Wikimedia . Et steinkast unna Totens vakreste potetløe ligger denne iskalde ant-gravitasjons-angst kvasi funkisblokka på den gamle meieritomta, som en representant for det nye Toten. Dette er så anti-kultur, anti-natur og anti-humant som det kan få blitt, og er en rein krigserklæring mot det gamle Toten. Dessverre er dette en sivilisasjonskrig som det gamle Toten taper. Her lå en av Totens viktigste representanter for det gamle To...

På Toten har vi to M.J. Dahl å være stolte over, skomakeren Magnus Johansen Dahl fra Holmstadengen i Øverskreien, samt knivmakeren Martin Johannes Dahl fra Sletta. Knivmakeren M.J. Dahl finner jeg dessverre ingen informasjon om på nettet, men han har allikevel etterlatt seg et solid vitnesbyrd gjennom sine mange kniver, hvorav flere ser ut til å ha endt opp hos svenske samlere. Typisk Toten-kniv. Hedemarksmodell, 24 cm lang. Solgt på auksjon i Kolbu.

Var så vidt nedom Nedre Hongsætra i dag, som man kan lese om her . På Øvre Hongsætra har man satt i stand igjen et av husene, men på Nedre Hongsætra er det nok for seint. - Wikimedia . Dette ble i grunnen svært vakkert, til tross for sin enkelhet. - Wikimedia . Her var setervoller og liv. Nå tar skogen over. "I et tingbokutdrag fra tingbok 28 for Toten sorenskriveri kan man lese at det 11. juni 1725 var rettsak på Hongsætra. Sorenskriveren var der sammen med seks domsmenn. Rettssaka dreide seg om at Jens Enge, som ifølge en bykselsseddel fra 1698 hadde sæterretten på Hongsætra, reiste sak mot Jacob Holmstad. Jacob Holmstad ble beskyldt for å ha tatt to-tre bråter og rydninger i sætermarka til Hongsætra. Dessuten skulle Holmstad ha "bortført en del møkk fra slåttvollen". Jens Enge beskyldte også Ole Klauvstad og Tomas (Tommes) Skinstad for å sætra på Hongsætra uten å betale for seg. I den relativt omfattende vitneførselen kommer det også fram at det va...

Var i barnehage-bursdag på Lekeland1 i dag, sammen med den fantastisk hyggelige gjengen i Trollhaugen barnehage. Etter å ha kost oss i godt lag med pizza og tre kakeslag, ble det tid til å ta en ekstra titt på bildene fra torsdag, i tilfelle jeg skulle ha oversett noen. Og det hadde jeg😉 Dette bildet ble fint i farger, men jeg ble lamslått av hvor flott det ble i svart-kvitt. Inspirerer til å satse mer i svart-kvitt i dokumentasjonen av engene etter hva som var bedehusgrenda, og ellers også. - Wikimedia . Pris Herren etter min oldefar, som jeg fant i stabburet. Han var kasserer og har skrevet inn kollekter inne i boka. Håndskrifta ligner litt på min, grov og røff, selv om min er hakket grovere. Så vi var nok noen grovsmeder begge to. Bedehuslandet var en fantastisk blomstringstid for en nå utdødd religion, dessverre misforstått og mobbet til blods av media og andre godhetsapostler, for slik å skåre billige toleransepoeng i statusflokken. Men jeg får ta igjen med samme...

Tenkte jeg skulle til Tjuvåsen i dag, men tida strakk ikke til, så det ble bare en liten tur opp i Holmstadengen igjen. I morgen skal jeg til tannlege på Gjøvik kl. 9, og tenkte jeg skulle vente der mens minsta er i barnehagen, men når jeg ser at det skal bli like fint vær i morgen, spørs det om hun ikke må kose seg med svigermor og mamma hjemme? Bare ser for meg Tjuvåstjerna rimlagt med klakais💖 Gamlevegen etter Holmstadengen er like imponerende som trellisene i Generalife! Hvor vakkert kan det ikke være i Guds vinterhage😄 - Wikimedia . Pris Herren med rimfrost til, i kjøkkenvinduet i Holmstadengen, hvor M.J. Dahl satt og skuet i byrgskap ned til naboenga si. Den gang Bedehuslandet kronet Totenåsen stolt og mektig og engene stod i full blomst, der de svevde lik ei ørn på sterke vinger høyt i sky. Ja, det var tida si, var det enda tida mi! Nå har Bedehuslandet kollapset og grenda mi har mistet engene sine, og kan ikke lenger fly. - Wikimedia . Fraktal naturkunst...

I går var jeg heldig å komme til Holmstadengen akkurat idet mjøståka lettet, en av de største opplevelsene man kan ha på Toten, og ekstra gledelig er det å få bevitne en slik begivenhet i denne flotte enga. Ser i dag at jeg burde tatt enda flere bilder, men får glede meg over at jeg i det minste fikk foreviget begivenheten. Vi vet jo ikke hvor mange år denne kjære enga vår har igjen her på jorden? - Holmstadengen i rimfrost Etter Holmstadengen gikk jeg opp til den gamle kvilekoia mi, vel, egentlig er det vel koia hans Jan, men jeg gikk hit av og til etter skoletid og spiste matpakka mi med frossen skolemelk og neglespretten til. Og det at hytta står fremdeles gleder meg, selv om omgivelsene har degradert. Dette er ei plassbygd koie, med rutevindu, takspon, taktegl og solid inngangsdør, så langt fra ei moelvenbrakke som det er mulig å komme. Den må være minst 50 år, kanskje nærmer den seg 100? Hit gikk jeg som 5-åring, og i går gikk jeg hit som 50-åring. Livet går, kvilehytt...

Taksponhøvling ved Grøna skysstasjon etter Kongevegen over Totenåsen. - Flickr . - Flickr . - Flickr .

Hva er det vi har tilbake etter Bedehuslandets fall over Totenåsen? Ingenting, absolutt ingenting, kun vakuumet av seinmoderniteten: http://www.kulturverk.com/2018/08/25/vesten-har-ingen-moralsk-substans-igjen-intervju-med-iben-thranholm/ Dette var allmenningenes blomstringstid, det ypperste vi har sett av allmenninger her til lands, fattigfolkets delingsreligion! Fellesløsninger som ikke har sine røtter i allmenningene, er ikke fellesskapsløsninger, men statsløsninger, og staten må dø, sammen med det kapitalistiske markedet, for å erstattes med de ultimate allmenninger gjennom InnGruppe-Demokratiet. En direkte oppfølger av Bedehuslandets dypeste verdier! Jeg har også stor sans for israelsvennen Haakon Sæteråsen fra Nord-Hurdal, en sann asket, som kjørte rundt hele livet med sin gamle Corvette moped, den svarte typen, med fiskestanga og bibelen på innerlomma, hvor han, når han hadde tid innimellom snekringen, var å finne ved et av de mange stille skogsvann på Totenåsen og i Hurdal...

Tro det eller ej, men bilden visar en helt ny stad som stod klar år 2012. Bakom projektet står bland annat vår hjälte arkitekten Léon Krier. Staden har byggts utanför Guatemalas huvudstad Guatemala City och har hämtat inspiration från såväl spansk arkitektur som mayansk ornamentik. När ska vi återigen bygga vackert även i Norge? Gilla, dela och sprid detta inlägg om du vill se alternativ till masskopierade fyrkantiga lådor. - En stad lika vacker som ny Hvor underlig er det ikke å se dette her, samtidig som din egen by faller? Slik var det jeg ønsket å se Gjøvik, min urbane landsby Skreia, og slik var Hamar, fram til vår tid. Men vi kan bygge vakkert igjen, hvis vi vil. Det er bare det at vi har blitt livredde alt som er vakkert, alt som gir livet mening, enhver strime av håp.

Selv ser jeg det slik at jeg ble reddet ut av Gjøvik på samme vis som Abraham og Lot av Sodoma, på mirakuløst vis, rett før Hovdetoppens fall . Min hustru ser seg stadig tilbake, og det er bare å håpe at jeg klarer å forhindre henne fra å forvandles til ei saltstøtte. For til Gjøvik skal vi ikke tilbake før de som står bak dette her kler seg i sekk og aske, angrer sine synder og lover å gjøre alt godt igjen og vel så det! Trollhaugen barnehage hadde trollfest i går, men noen trollskog har de ikke lenger, denne har kommunen nådeløst meiet ned. Man har skrevet siste kapittel i Gjøviks byhistorie , og gjort byen om til en kopi av Påskeøya og et forvarsel om hva som vil skje med vår lille klode, snart befolket av ti milliarder steinalderhjerner som alle oppfører seg som om verden er uendelig. Nå, like etter min siste tur til krigssonen Hovdetoppen , kommer jeg over en briljant artikkel skrevet av Arnulf Sunde, rett før alt dette skjedde, og før jeg var klar over hvilken apokalypse som...