PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

Hyggelig å se at frøyværingene har blitt mer bevisst på landskapsbildet sitt. Her på Toten, og ikke minst på Hamar, kan man takke èn mann for at Totenåsen Skyline ble berget, økofilosof Nils Faarlund fra Bilitt. Egentlig et godt navn for vindkraftsaken, bi litt, som ble Bilitt. Kunne vår siste økofilosof havne på et bedre sted:-) For det er jo dette økofilosofien handler om, å bi litt, ta det litt med ro, ikke forhaste oss i tidens langsomme strøm, som i vår tid går så altfor fort. Godt poeng med at landskapet enklere lar seg tilbakeføre i Danmark og Tyskland, hvor møllene gjerne står på sandgrunn, og ikke på berg, som her. En annen filosof snakket i sin tid om at man ikke bør bygge sitt hus på sandgrunn, men når det gjelder disse vindkraftverkene, bør man nok det. Kommentaren din fikk meg til å reposte et gammelt utdrag av Christopher Alexander, arkitekt-filosofen som jeg forguder. Her et lite utdrag av et utdrag: When an ecologist becomes too concerned with one aspect of sustai...

Ormegras benyttet som prydplante i den historiske hagen ved Gjøvik gård. - Flickr . Har også blitt gjort oppmerksom på at de unge skuddene av ormegras er gode å spise, er sunnere enn spinat og så populært i Canada at man har måttet regulere bruken av dem. Naviana anbefaler dem som wok, må stekes i minst ti minutter. Spirer av ormegras i Olteruddalen. Vet ikke helt om dette er passende størrelse til woken? - Wikimedia .

- Wikimedia . Trist er det, men hennes majestet, Innlandets dronning, er syk. Som alltid er det vi, hennes barn, som har vanskjøttet henne. Tidligere var det fosfat som var synderen, nå dioksiner, flammehemmere, antibiotika-rester, samt ikke minst mikroplast. Som vanlig er det Hamar som er hardest rammet, her hvor Mjøsa er grunnest og man har minst gjennom-strømming. Det er også utenfor Hamar tungmetall-restene i mjøsfisken er som høyest, og abbor herfra er nærmest livsfarlig å spise. - Mye mikroplast funnet i Mjøsa Men hva gjør alle disse uhumskhetene i drikkevannet vårt med oss? Kronisk utmattelsessyndrom brer rundt seg, og studier viser at muslinger som får i seg mye mikroplast, også rammes av dette syndromet. Selvsagt finnes denne mikroplasten i råvannet, da plasten synker til bunns, dessuten har man allerede funnet forhøyede bakterieforekomster i råvannet utenfor Kapp, på 230 meters dyp, etter at Skreia renseanlegg brant ned. Renseanlegg renser hverken for mikroplas...

Victoria Hotell i Gjøvik år 1900. ( Victoria Hotel in the town of Gjøvik year 1900 ) Herlig Power Point - presentasjon hvor enkelte av mine fotografier er benyttet, samt ikke minst noen gode bilder hvor man sammenligner Gjøvik før og nå. Virkelig, Gjøvik fortjente tittelen "Den hvite by ved Mjøsa", men bør nå, etter Hovdetoppens fall , frasi seg denne. Et nytt slagord kan være: "Innlandshavets Sodoma og hovdetroens sentrum, med tempelhøyden for vår nye verdensreligion i sin midte." - Mangel på estetisk strategi: Gjøvik som eksempel *** Gamle bilder viser at Gjøvik var en vakker by før  modernismen  tok sitt  kvelertak på byen , likesom med de fleste andre byer i vårt land. Hotellet var sammen med andre flotte trebygninger med på å gi byen kallenavnet den hvite by ved Mjøsa. Etter en brann i 1963 ble denne staselige bygningen på Kauffeldts plass erstattes av et kaldt funkisbygg, som rommer  dagens rådhus . Gjøvik er nok et bevis på at  den e...

Vi kan inte veta hur övergången till ett ekologiskt samhälle kommer att förlöpa och alls inte hur ett sådant kommer att se ut, men det finns kanske ändå vissa förhållanden som är möjliga att förutse. Till exempel kommer ett ekologiskt samhälle sannolikt att kräva att vi skall lära oss slappna av och ge oss gott om tid. Vi behöver först finna lugnet i oss själva om vi skall få ner pulsen i samhällskroppen, så att den passar exakt med den energi vi på lång sikt har tillgång till. Ett annat förhållande som verkar sannolikt är att de stora städerna och deras ändlösa förstäder så som vi känner dem idag, skall reduceras kraftigt i omfång. Ekologin kräver att invånarna i ett givet samhälle måste kunna täcka största delen av sitt materiella behov inom ett överskådligt närområde. Långsamt, bit för bit, skall den teknologiska civilisationen därför skiljas ut så att det kan byggas upp en ny struktur baserad på regionala kulturer med hög grad av självförsörjning. Avstånden mellan dem som prod...

Dette miljøportrettet ble jeg meget fornøyd med. Bildet ble superskarpt, men har lagt på litt korning i post. Landskapsfotografiet ligger mitt hjerte nærmest, men jeg drømmer også om å kunne beherske action- og portrettfotografiet, og da særlig miljøportrett, hvor man fotograferer mennesker inn i et landskap eller en kontekst. Et problem er selvsagt mangel på modeller, da jeg er en sky person med få kontakter. Derfor har jeg kommet til at jeg vil bestille en fjernutløser, for å sette meg selv inn i et miljø. Sean Tucker har de siste ukene kommet med to gode portrettfoto-videoer, en om hvordan å fotografere med minimalt utstyr, og en om selvportretter. Meget severdige! Her er en god artikkel, fersk den også: - How To Use Light Direction & Light Quality To Take Better Portraits Sean Tucker foretrekker 50 mm, men da jeg ikke er så god med mennesker, tror jeg 85 mm passer bedre for meg. Til slutt en artikkel om den absolutt fantastiske port...

Dette fotografiet synes jeg ble et verdig bidrag til stabbursjubileet til neste år. Her er fossemøllingsepletreblomstene på en fin måte rammet inn av stabbursvinduet, og det grønne mot det røde gir en frisk kontrast. - Wikimedia . Gardsepletreet på tunet her i Grythengen spiste mest sannsynlig min tippoldefar herr Fossemøllen av, og det er pussig å se hvordan dette gamle treet fremdeles står og blomstrer av full kraft, selv om engene har blomstret av. Det ble plantet under grendas La Belle Époque (fransk, «den skjønne tiden»), hvor husmannstroen slo ut i full blomst. Nå er jeg den siste husmannstroende, og man dyrker ikke lenger de rurale idealene til apostelen i naboenga etter Olterudelva, men profetien til den falske profet Le Corbusier. Slik forsvant tradisjonene, hvor enga mi ble en dumpingplass for progressiv teknologi under liberalismens tyranni. Trolig er jeg og jentene mine de siste fossemøllinger som får se denne vakre blomstringen og kjenne høstens sødme av vårens b...

Foto: Lans8 Humler og bier er insekter i overfamilien bier. 35 av de rundt 250 humleartene vi vet om i verden finnes i Norge, hvorav seks er direkte truet i vårt land. 27 av våre 35 arter er sosiale humler, som danner ettårige samfunn med dronninger, arbeidere og droner (hanner). Hva kan du gjøre for å verne om humlene? La deler av hagen være gressklipperfri sone. Løvetann og ugress er snadder for humler og bier. Har du blomstereng, husk å slå den etter blomstring. Ta vare på steinrøyser - der liker de seg og legger ofte bol. Ikke klipp ned seljetrærne. Dette er en nøkkelart om våren. Tenk mangfold, med planter som blomstrer både tidlig og sent. Humlene trenger spesielt mye nektar om våren og høsten. Et staudebed som har planter med ulik blomstringstid er lurt, da kan humlene finne mat hele sommeren. Dropp plantevernmidler! Velg humlevennlige blomster. Jo flere blomster, jo bedre - gjennom hele sesongen. Bergmynte og lavendel er urter humler liker og som passer til b...

Etter å ha sovet på det i natt våknet jeg med vissheten om at Totenåsen Skyline må bli et av sommerens (uendelig) mange fotoprosjekter, som en hyllest til Nils Faarlund, før vi flytter til Hamar (hvis de dropper skyskraperen sin på Tjuvholmen?) Det finnes kun en grunn tilbake for å bli værende i Mjøslandet, og dette er fotografiet. Videre finnes det kun en mann å takke fordi jeg kan få fortsette å fotografere, og dette er Nils Faarlund! - PermaLiv Dessverre har det blitt vanskelig å leve på Toten grunnet tapet av den engang så herlige stasjonsbyen Skreia , samt ikke minst det at himmelengene har sloknet , dessuten blir de husmannstroende forfulgt og utdefinert som hatister. Å flytte herfra vil være tungt, da jeg bestemt mener at aksen Østhøgda-Helgøya-Furnesfjorden var verdens mektigste kulturlandskap! - Mjøslandsaksjonen Men selv om vi flytter til Hamar kommer vi til å bygge opp en foto-utpost på Toten, og jeg vil nok tilbringe meget tid her for å fotografere fragme...

- Wikimedia . Nå kan man også få flaskevann fra Rondane med isbiter fra Svartisen, hvis man virkelig ønsker å drikke rent vann med god samvittighet.

Here I walked for decades and my ancestors for centuries. - Flickr . Today it was raining from the morning but it cleared up in the evening, so we took a short walk by the Olterudelva River, where I grew up. My forefathers were working by the rivers of this area from ancient times. - Flickr . No bathing temperature yet. - Flickr . Even this guy seemed to find it a little cold. - Flickr . I feel just like this stone. - Flickr . Sleeping. - Flickr . Mosaics. - Flickr . Back home in the garden of the Grythengen Farm. - Flickr .

For the time being I read James Kalb, as history has come to an end with the end of tradition. I still try to catch some fragments of what here were with the sensor of my camera, before they blow away with the wind. If this is for any good, I don't know? The images below I first rejected, but then watched them again today, as it was raining. They are edited in Capture One, which I still barely understand. They are from the farm of the Apostel of the Totenåsen Hills. With him traditions became very strong. Now all lost. And with them the purpose of living here. Probably the land of my ancestors and their gift to us are gone forever. - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr . - Flickr .

Skogbunn ved Olterudelva. - Wikimedia . Bildet ovenfor ble tatt i bunnen av Olteruddalen etter at det var mørkt, derfor den lille dybdeskarpheten. Men tenk det, at man kan bli grepet av et enkelt, lite stykke skogbunn om våren. De mosegrodde stammene har falt ned av seg selv, de er ikke etterlevninger etter hogst. Det er slike bilder som gjør at jeg holder ut å leve her den tiden vi er her, annet enn fotografiet er ikke tilbake, da enga mi er kvalt i modernitet og alle tradisjoner har forduftet. Så er man tradisjonalist og ikke karrierist eller konsumerist, har man rett og slett intet annet å leve for enn fotografiet. Vi er her fordi jeg elsker skog, i likhet med Kurt Oddekalv absolutt elsker jeg skog, ja jeg tilber skog, og var det ikke fordi Gjøvik kommune har snauhogd begge de to skogsområdene jeg elsket, Hovdetoppen, villmarkstoppen midt i byen, og eventyrskogen etter blå mann ved folkestiene i Øverbymarka, ville vi vært tilbake i Gjøvik nå. Men dette er voldsomme overgre...

Har vært litt innom Resett i det seinere, men er skuffet, da man her stort sett kun finner "overfladisk tradisjonalisme", og ikke er i nærheten av James Kalb og hans tanker om tradisjon. Dessuten klarer man ikke å skille sosialisme fra allmenningene (the commons), som alltid har stått sentralt i tradisjonelle kulturer, som husmannstroen. Faktisk har Pål Steigan på mange områder en dypere tradisjonalistisk forståelse enn Resett, hvor han er i ferd med å reetablere Tolfa som middelaldersk kjøpstad. Det er i de sein-middelalderske kjøpstadene man fant ekte urbanisme, derfor må vi tilbake til dem. Resett klarer heller ikke å skille mellom urban og rural kultur, disse må ikke blandes, slik Le Corbusier ønsket! - PermaLiv - Wikimedia . Resett har et godt og tiltrekkende navn for tradisjonalister, vi trenger en resett, hvor vi henter tilbake våre tradisjoner. Som Bob Dylan hevder så ligger nøkkelen til framtida, i det som er igjen av fortida. Dette er ikke mye, men man får p...

Egentlig skulle vi på fyrverkeri på Raufoss i kveld, men så kveldet jentene, og da stakk jeg heller ut og tok et bilde av kveldshimmelen. Kanskje ikke like spektakulært, men mer fredfylt. - Wikimedia . I dag på 17. mai begynte jeg å filosofere litt over om jeg kan bygge meg en virtuell identitet gjennom fotografiet? Det har jo blitt så populært både med virtuell virkelighet og identitetspolitikk, og selv har jeg jo tapt all tilhørighet, så hvorfor ikke skape meg en identitet i fotografiet? Hvor jeg skiller ut fragmenter av virkeligheten og lever gjennom disse. Slik som fotografiet ovenfor, tatt øverst i de grønne enger, hvor man fremkaller en illusjon av himmelengene, selv om de har gått fortapt. For jeg synes jeg klarte å fange noe tidløst her, og etter hvert som jeg får mer erfaring og kunnskap, blir jeg stadig dyktigere til å skille ut og foredle fragmenter av hva her var. Bildet er tatt i ukomprimert RAW, etter råd fra Mike Smith. Nå har han en ny video om bracketing i a7...

Friske Canon-farger, men ellers fysj for en sensor på min gamle EOS 70D, som jeg benyttet i anledning dagen. Skal jeg oppdatere når Canon kommer med oppfølgeren til høsten, tror jeg jammen de må opp på minst 15 stopp i dynamisk omfang, hvis ikke vet jeg ikke om jeg takler det? - Wikimedia . Vi feiret 17. mai på Gjøvik sammen med herlige Fredheim skolekorps, og det var hyggelig for eldstejenta å treffe igjen gamle klassekamerater, selv om flere av dem er med i korpset. Været viste seg fra sin beste side, og vi kjente virkelig på hvor vi følte oss hjemme her i Sørbyen. Men Hovdetoppen a gitt, villmarkstoppen vår, som ligger der barbert i bakgrunnen, klar til å skjendes. Dette er like ille som de verste vindkrafts-utbyggingene, som vi ser store protester mot rundt omkring i landet. Men det er kanskje enklere å demonstrere mot tysk storkapital, enn mot lokale investorer som har gått amok i byen sin? Fra en lykkeligere tid i Gjøvik, under 17. mai i 2012, hvor vi fremdeles kan sk...