PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

Du stend so byrgt på kjørbrua åt låven din, på denne plassen kor du gjorde jobben din, du svingplogen åt oldefaren min. Svært var det då du kom til gards, her hadde berre vore treplog, no vart det jarnplog, som gampen fekk dra, du vart sete storleg pris på då. Eg er den einaste som verdset deg no, riktig glad vart eg då eg deg fekk sjå. Eg drog deg ut til stort spetakkel frå skrothaugen som er att etter låven din. Gløymt var du, rustna er du, men eg er byrg over å halde deg, for det gjorde òg oldefaren min. No er alt borte, du gamle plogen min, dei som bur her no har ingen vørdnad for den gamle husmannsplassen din. Dei tykkjer nok at du er berre skrot, at det av deg spiker skulle vorte gjort. Men for meg er du eit monument over stortida åt oldefaren min. - Flickr .

For tiden er jeg helt utslitt av hoggingen på Hovdetoppen i Gjøvik, og uansett hvor jeg går visualiserer jeg hvor deprimerende det vil bli etter UFO-landingen på toppen. Det er jo samme hvor man er, alle steder vil dette signalbygget lyse deg i øynene, hvor det sender ut megakraftige signaler, som er de stikk motsatte av egne verdier. Deretter, når jeg kommer hjem til Grythengen, slås jeg til jorden av de overgrepene som har rammet enga mi, her finnes ingen rural verdighet tilbake. Først når jeg kommer inn i våningshuset senker pulsen seg, da mine forfedre har tatt tilflukt her. I slike stunder er det godt å vite at det fremdeles eksisterer sunne og menneskelige miljøer i verden, som i Gamla stan i Stockholm. Heldigvis har jeg en hel del bilder herfra, de er som medisin for en herjet sjel. Som jeg har sagt det før, det finnes kun to typer kultur, urban og rural. Blander man disse på noe vis, som i forskjellige avarter av det suburbane, har man ikke lenger kultur. Videre er de...

Min drøm var å flytte tilbake til Gjøvik for å starte kafé og galleri så raskt råd var, men nå som de har påbegynt arbeidene for å konsumere denne herlige bytoppen i sentrum av Gjøvik, har det virkelig tatt på meg. Å være der oppe og dokumentere den freden som er der, for å vite at alt snart forsvinner uten at noen bryr seg, hvordan kan man da glede seg over denne byen igjen? Å være på Grythengen er omtrent som å nå være på Hovdetoppen, dette er begge hellige steder. Hovdetoppen var Gjøviks hellige fjell, mens Grythengen var velkomstsportalen for grenda til Totenåsens apostel, Magnus Johansen Dahl. Ingen hadde lov til å røre Grythengen, dette var en krenkelse av Guds bud om å hedre våre forfedre, slik at det kunne gå oss vel og vi kunne få leve lenge i landet. Så hva gjør jeg nå? Kan det være en mulighet å bare kjøpe et sted på Toten hvor jeg kan etablere meg med et lite galleri, hvor jeg arrangerer sørgevandringer over hva som var bedehusland, samt fortsetter med melankolsk gr...

Det ble ikke kult nok dette, her er så stille og fredelig, man kunne jo komme til å høre ekkoet av sitt hule selv. Nærfriluftslivstoppen, hørt noe så patetisk og uambisiøst, dessuten, hvordan gjør man profitt på det? Huff, disse meningsløse ruinene, som gir en følelse av tid. Nei, la oss leve i nuet😝 Her skal være fart, moro og profitt! - Flickr . Som bloggeren Ole John Saga har påvist trekkes narsopatene til politikken som fluer til et fluepapir, og er det noe de ikke tåler så er det å tape. De skal vinne uansett, til hvilken pris som helst. Ja, jeg kjente meg riktig fornøyd etter sist kommunevalg, hvor jeg stemte på MDG og de gjennom sin allianse med AP fikk fredet Hovdetoppen. Trodde denne siste skansen for toppenes by var sikret for framtida, men plutselig var framtidsdystopien et faktum, hvordan de fikk det til vet jeg ikke? - Flickr . Mørke skyer samles over Hovdetoppen, fulle av narsopatenes raseri, som nå skal utøses over den siste fred, selve bytoppen i topp...

Elderberry Cottage at Inglenook Neighborhood, Carmel, Indiana. Ross Chapin Architects GoodFit plan collection. Å jøje meg! Når jeg ser dette her er det klart at jeg aldri kan oppgi drømmen om at vi en gang kan få et skikkelig drømmetun i Norge. Som PermaLivs lesere vet har jeg nettopp klart å unnslippe lommehullet vårt i Gjøviks eneste tunfellesskap, hvor det var meningen at vi skulle råtne vekk fordi vi hadde spurt svartsteinshjertene om hjelp til å få bo i en lommekrok. Ja, de hadde selvsagt ingenting der å gjøre, i et tunfellesskap skal man ha et tunhjerte, har man ikke det får man holde seg i bunkerhelvetet, som dekker resten av landet. Men nei, selvsagt skulle de bosette seg midt i tunfellesskapet vårt! Vi fikk våre arr, fysisk såvel som psykisk, men det er å håpe de kan regenerere med tiden. Men drømmen om tunfellesskapet, den gir jeg aldri opp! Vær klar over at dette bildet ikke oppfattes som en drøm, men som en rød klut av norske arkitekter, offentlig forvaltning og...

- Wikimedia .

Tror ikke jeg har publisert dette bildet før, da jeg nok trodde det var utbrente partier i skyene. Men det var det ikke😊 - Wikimedia .

Fant denne fine grafittien på en av stolpene på Hovdetoppen, men her er ingen grunn til å smile lenger, og i dag tidlig kjente jeg kun avsky da vi kjørte inn mot Gjøvik. Med den nært forestående ødeleggelsen av Hovdetoppen er det ingen grunn til å smile lenger i denne byen, dette blir det siste knivstikket i hjertet av byen, som vil drepe den for alltid. På samme vis som det nye pumpehuset ved Grythengen tok en endelig knekk på tunet mitt og grenda mi. Å gå opp til Eiktunet og nyte den flotte utsikta mot Hovdetoppen og mjøslandskapet fra museumskafeen, har vært en av de store gledene ved å bo på Gjøvik. Men med ødeleggelsen av Hovdetoppen vil også denne gleden forsvinne. Så hva er da vitsen med å være i denne byen mer? Uansett er jeg glad for at jeg fikk tatt vare på dette siste smilet fra Hovdetoppen. Kanskje skriver jeg et dikt til det en dag? - Wikimedia . Resultatene fra vår forskning viser at elementer fra den fredelige atmosfæren - stillhet, varierte muligheter, god s...

Masse folk på Toten matfestival, og mye snakk om levende bygder, men intet snakk om levende enger. Så blir da spørsmålet, kan man ha levende bygder uten levende enger? For uten enger kan ikke grenda mi fly! - Wikimedia .

- Wikimedia . Bytoppen Hovdetoppen ligger som en siste fred i bybildet i Gjøvik, men nå skal også denne freden brytes. Ruinene hviler så stillferdig og hvisker hysj, hysj. Snart lander UFOen til finanskapitalen med et stort skrik. For i dag gjelder det å skrike høyest, også på Hovdetoppen. Adjø, du siste fred!

- Wikimedia .

Det råder en egen fred på Hovdetoppen, bytoppen midt i Gjøvik, hvor man kan søke naturens ro i en stresset hverdag. Men dette er verdier som ikke gir klingende mynt i kassen, eller digitale nummerer på harddisken, som jo penger er i dag. Kult er det heller ikke med det enkle, bynære friluftsliv. Her kommer snart et stort UFO-Hotell, tydelig inspirert av Apples hovedkvarter. Kanskje vil man signalisere at Gjøvik er IT-byen? Personlig synes jeg nær-friluftslivsbyen ville vært å foretrekke. Tror friluftsfilosof Nils Faarlund ville samtykket! - Wikimedia . Med stor sorg konstaterer jeg at ødeleggelsen av Hovdetoppen er i gang, da hogstmaskinene jobber for fullt i vesthellinga for det nye boligfeltet, dette rett etter at man har bestemt å bygge ned Huntonstranda med boligblokker istedenfor Mjøsparken. Det blir mer og mer klart for meg at det fulle vanvidd rår i forvaltningen og politikken, hvor narsopatene har okkupert politikken og næringslivet, dette stats/markeds-duopolet som ...

Jeg sliter og sliter med disse kameraene mine, jeg sleit med min Canon 70D grunnet det lave dynamiske omfanget, og nå med min Sony A7III grunnet sensorstøv og tidvis elendig fargevitenskap. Kanskje burde jeg ha kjøpt 80D og ventet på Canon speilløst allikevel? Selv på dette bildet, hvor jeg kun benyttet blender 8, måtte det klones vekk flere støvkorn på himmelen. Og det grønne fikk, i likhet med flere bilder jeg tok herfra, et underlig grønnskjær. Jeg klarte ikke å løse problemet i Lightroom, da jeg er elendig på billedbehandling, men fant til slutt et filter i gratisversjonen av Nick Collection, som het Darken/Lighten Center. Og da ble resultatet tålelig bra. Bildet er tatt fra Bergstoppen, hvor vi et stykke nedenfor bodde i Gjøviks eneste tunfellesskap, riktignok et kvasitun, men det kunne ha gått bra var det ikke for svartsteinshjertene, som hadde bestemt seg for at jeg og min familie skulle råtne vekk i lommehullet vårt. Heldigvis klarte jeg å redde meg og familien ut i siste...

- Wikimedia . Whether a species can evolve to survive climate change may depend on the biodiversity of its ecological community, according to a new mathematical model that simulates the effect of climate change on plants and pollinators. - Science Daily

Skulle gjerne hatt J.M. Greers kunnskaper, men litt håper jeg å ha fått med meg under hans tid med The Archdruid Report . Historien har det med å gjenta seg, og en ny tid forsøker gjerne å gå motsatt veg av den forutgående, samt å framstille den gamle tid som bakstreversk. Ja, vi fikk Inger Lises høye skjørtekant, men etter #MeToo er det vel knapt noen som har glede av denne lenger. Og jeg ser heller ikke at jentene mine har noen framtid her i bedehusgrenda framfor noen på Toten, da enga mi har blitt konsumert av kjøpesenterlandet, og uten enger kan ikke lenger grenda mi fly. For egen del tror jeg nok heller Inger Lise ble brukt for å sette bedehuslandet i et grelt lys, på samme vis som man i opplysningstiden forsøkte å sette middelalderen i et dårlig lys, for å framheve egen tids fortreffelighet. Et siste minne fra skomakeren i Holmstadengen, i enga i Grythengen. Bedehuskulturen var mangslungen, og mens mye av landet var preget av haugianismen med vekt på industrireisning, var...

Lenge undret jeg meg over hvor broen Skeppsbron lå, før jeg fant ut at broen egentlig betyr brygge, eller broen mellom skipene og byen, og Skeppsbron er da området ut mot der handelsskipene ankom Stockholm før i tiden. Nå ligger dessverre en stor bilveg etter den indre delen av broen. - Wikimedia .

Nok et superbra essay fra Resilience og jeg er stolt av å ha vært støttespiller til dette nettstedet i snart ti år. Dette essayet er det beste hittil for å forklare den store fienden mellom oss: ULIKHET! Samtidig som essayet konkluderer med at vi trenger et nytt, økonomisk demokrati, og at vårt nåværende politiske demokrati er overmodent for historiens skraphaug. Dette har vært mitt budskap siden 2010, og jeg står fremdeles fast på at den beste modellen er demokratimodellen til Terje Bongard, med hans InnGruppe-Demokrati (IGD). - The Enemy Between Us: How Inequality Erodes our Mental Health Personlig kjenner jeg meg direkte uvel av mennesker som omgir seg med denne formen for statussymboler, og de får ikke en dråpe sosialevaluernede bekreftelse fra meg, tvert imot! - Wikimedia . Som følgere av PermaLiv vet ble jeg på sinnsvakt vis kastet ut av min bedrift en aftenstund for halvannet år siden. Dette var vanvittig, etter at jeg hadde slitt i filler rundt 20 par arb...

Ornament from the Blue Hall (Blåsalen) of Hunn Tingbygning at Gjøvik. - Wikimedia . Ornament is a necessary component of any architecture that aims to connect to human beings. The suppression of ornament, on the other hand, results in alien forms that generate physiological and psychological distress. Early twentieth-century architects proposed major stylistic changes -- now universally adopted -- without having any idea of how the human eye/brain system works. - Nikos A. Salingaros - The Sensory Necessity for Ornament

Svært bra essay i Resilience, som er et nettsted jeg virkelig verdsetter grunnet deres uopphørlige angrep på den suburbane utopien, som gjennomsyrer det norske folk. Enga mi har blitt konsumert som et billig substitutt for den amerikanske rivieraen, hvor man bor rundt denne stakkars gamle husmannsplassen og konsumerer de rene suburbane idealer i fri natur, gjort mulig gjennom masse-realiseringen av bildrømmen for borgerklassen. Men så har da også diktet " Paddehoa og plassen min " blitt sommerens mest populære, med over 2000 sidevisninger. Det er tydelig at det er mange gamle garder rundt omkring i Norge som har lidt samme tragiske skjebne som Grythengen! Les dette mesterlige essayet fra 1973 hos Resilience, stadig mer aktuelt, da hele Norge har blitt Kjøpesenterlandet. Og da mener jeg hele landet, fra fjellheimen til grenda mi til Fossenfeltet og Gjøvik. All kultur, alt kulturlandskap, er ødelagt. Hverken urban eller rural kultur har vi tilbake. Kun suburban, eksurban og...

Kjære plassen min, kvalt du vart, lik ei paddehoe alle paddehannane kasta seg over i dammen om våren. Dei ville alle bu ved dine grøne enger, då dei tykte det her var so vent og fredeleg. Men dei vørde deg ikkje, og no er du kvalt til daude. Herr Fossemøllens augnestein stend utan låven sin, her gjeng ikkje lenger dyr og beitar i dine grøne enger. Berre grasklipparar beitar her no. Dei elska deg til daude, og med deg i grava di tok du den rike grendearven din. No stend vi ribba attende. - Flickr .

Stakk så vidt bortom Kloppvegen for å ta et bilde av Slagsvold før skurtreskerne kommer, og synes dette ble ganske fint. Tenkte lyset var for flatt, men så stakk det fram noen solstråler som lyste opp byggåkeren nedenfor gården, uten at husene ble eksponert og trekker for mye oppmerksomhet. I forgrunnen er rug. Ønsker du dette fotografiet på veggen, ta kontakt så finner vi en ordning. - Wikimedia .

...sett fra Tømmerholshøgda. Hun er nå vakker da, selv om hun er full av kosmetikk . Eller kanskje nettopp derfor👄 Legg merke til de to lagene med skyer, hvor man tydelig ser en kraftig vind i de øvre luftlag, mens man nærmere det frodige hedemarkslandskapet har bedagelige blomkålsskyer. Oi, oi, ser det ble noe sensorstøv, dette er et større problem med speilløst. Får inn og klone det vekk og laste opp ei ny fil hos Wikimedia😖 Da var det ordnet, men lar bildet her i Blogger stå og støve til skrekk og advarsel. Heldigvis har jeg superforsikring og gratis rens av sensoren i fem år, men må til Lillehammer og Japanphoto, ellers ville jeg nok stukket innom i morgen. Mikro 4/3-dels speilløst er enklere å holde reine, da denne lille sensoren kan ristes kraftigere enn hos en fullformat. Dette bildet kunne jeg nok dessuten tatt med f.8. Da er det ikke sikkert støvet ville syntes? Skulle du ønske dette fotografiet på veggen, ta kontakt så finner vi ut hvordan vi ordner det. Har råf...

Kjære oldefar min, eg kan berre ane kva for byrgskap du kjende, då du satt her i godkroken i finstova åt apostelen din. Di hadde kvar dykkar eng hand i hand etter Olterudelva, og ingen bølla med dykk i kommunen, slik som då eg ynskte meg den vetle skjermingshaugen min. Men å rasere grendestigen og seterstigen mellom Holmstadsveen og Hongsetra, der di vandra, det er greit. Di levde etter generative prosessar, evolvert gjennom århundra, med gamal teknologi, som var dykkar. No vert grenda mi forma av politiske prosessar, og dei er illsinte av di eg ikkje lovprisar dei politiske prosessane deira, som dei tykkjer er høgda av menneskeslekta si utvikling. Eg vanvyrder dei, men fell på kne for dykk to rurale gigantane og husmannssønene, som satt her i lag i godkroken i Holmstadengen. Di hadde alt di, engene dykkar, teknologien dykkar, og trua dykkar. Diverre kan eg ikkje overlate enga mi til døtrene mine...

Endeleg var du attende der du vart samla, kjære songboka mi, her i kjøkkenvindauget til apostelen i Holmstadengen. Det var lenge sidan sist, men eg ser du framleis høyrer til her. Frå deg ljoma musikklaga i grendene rundt Totenåsen. Du var songboka åt åsfolket, og småkårsfolket. Aldri tenkte nokon på å ta royalty frå songane dine. Du var ei delesongbok i ein delekultur, det ypparste av allmenningar. No er allmenningane borte, alt har vorte individualisert og privatisert. Dei trur dei er frie no, der dei bur i kvar sin villa, utan å ha det ringaste til sams. Ingen syng lenger i lag, musikklaga er borte, i staden for dreg dei til Gjøvik for å høyre på Urbane Totningar. Eg syng heller ikkje frå deg no, kjære songboka mi, av di engene våre er tapt. Utan dei kan vi ikkje fly attende til tida di. - Flickr .

År 1925 ville arkitekternas husgud Le Corbusier demolera stora delar av centrala Paris för att bygga modernistiska höghus. Fransmännen vägrade, så istället genomfördes liknande planer i Sverige cirka 50 år senare. Vi rev stora delar av våra vackra, levande innerstäder och ersatte dem med våra förorter. Detta var till stor del ett experiment och idag vet vi att många misstag gjordes. De delar som klarade sig från rivningsvågen anses idag vara de mest attraktiva, medan våra förorter byggda på modernismens ideologi är hårt kritiserade. Ändå fortsätter den modernistiska ideologin och dess principer forma vår omgivning. Genom att kalla sina kritiker för konservativa och måla upp sig själva som en del av framåtskridandet så kan modernisterna fortsätta med att förfula våra städer och bygga dysfunktionella områden. "Människan kommer lära sig att tycka om arkitekturen", påstår man. Detta trots att tesen saknar stöd inom miljöpsykologisk forskning. Det är mycket konservativ ideologi ...

Les om Köpmantorget . - Wikimedia .

Som lesere av PermaLiv vet har grendevandringen etter grenda mi, himmelporten til Totenåsen, blitt rasert til fordel for ny skitrasemotorveg for kondomdressfartsfantomene , som skal til den nye kule Røysteinshytta på Østhøgda. Grenda mi var i sannhet himmelporten til Totenåsen i dobbelt forstand, både ved at den er den høyestliggende grenda opp mot åsen, men også fordi Totenåsens apostel holdt til her. Skreia markedsfører seg som Porten til Totenåsen , men da jeg ser grenda mi som en utvidet del av Skreia, bør man gå litt i seg selv etter å ha ødelagt selveste himmelporten til Totenåsen. Uansett, selv om jeg ikke lenger kan anbefale grendevandringen etter grenda mi, fra Kvastad til Oksbakken, vil jeg på det sterkeste anbefale familiesykling etter den nedlagte jernbanetraseen mellom Lena og Skreia, med innbakt motivasjonsfaktor med kjempeis på Bilittkiosken😋 Her er noen smakebilder fra gårdsdagens familiesykling gjennom det uforliknelige kulturlandskapet etter gamle Skreia...