PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

Kulturbæreren i Holmstadengen er ikke hjemme i kveld heller. Han har nok forsvunnet for godt. Det var her åskulturen hadde sitt sentrum. Uten totenkulturen forsvinner også totenmålet, da kulturen er fundamentet for identiteten. - Wikimedia . Nå sier kun 25% av barnehagebarna på Toten itte , kunne jeg lese i Totens blad i dag. Vel, for det første, man lærer ikke totning i barnehagen. Selv ble jeg født før barnehagenes tid, og ble passet av bestemor og oldefar, hvis jeg ikke satt i flishaugen på verkstedet. Det er jo slik kultur alltid har blitt overført, fra den utgående generasjon til den innkommende. Samtidig, i samme avis, er det et stort oppslag hvor man lovpriser den nye fasjonable Rausteinshytta i internasjonal stil. Hallo! Her har man kronet Østhøgda, Totens høyeste ås, med et internasjonalt ikon, uten fnugg av lokal identitet og respekt for den gamle åskulturen. Med dette signaliserer man jo at det lokale ikke er et snøfnugg verdt, så hvorfor skal man da holde på sin l...

Tenk det, at Steigan er en togelsker . Mennesker som ikke elsker å reise med tog har jeg null tillit til, de er mest sannsynlig narsopater uten evne til å nyte de mulighetene toget gir til indre refleksjon mens landskapet flyter forbi, og bare må ha foten på gassen. Den samme typen mennesker som nå bygger ned Hovdetoppen i Gjøvik , da de ikke takler den tilbaketrukne refleksjonen man fant der oppe inntil nylig. En sakral opplevelse, med et stort Zen-View ned til Mjøsa og byen gjennom den smale stripa som var hogget i den tykke skogen. Nå ser man 360 grader der oppe, og hele den sakrale opplevelsen man fikk har forsvunnet. Snart kommer UFO-Hotellet, som blir liggende som en skikkelig Star Wars - dystopi på toppen, slik at man samme hvor man er i byen, vil føle seg okkupert av en ondsinnet sivilisasjon fra det ytre rom. Og selvsagt, de som gjør noe slik kommer da også fra en helt annen planet enn meg! Forresten, kan du sette opp en detaljert reisebeskrivelse for hvordan man best ...

I've been posting mostly in Norwegian lately, but as two thirds of my audience is international, I decided to post these images with English subtitles. They were made Monday morning October 29, 2018. It was snow in the air, and now the following day there's 10-15 cm snow outside. Very good for exercise! Lake Mjøsa Queen with the glow of winter. - Wikimedia . More of Queen Mjøsa. - Wikimedia . Lake Mjøsa, Mount Hovdetoppen to the right and the Town of Gjøvik seen from Mount Bergstoppen. - Wikimedia . This autumn the narsopats have been undressing Mount Hovdetoppen, the sacred mountain of my town Gjøvik. Soon they're going to rape her and humiliate her utterly! - Wikimedia . There was ment to be a green corridor from Lake Mjøsa and Huntonstranda Beach, above Mount Hovdetoppen to the Bassengparken Park up to Eiktunet Free Air Museum and the Øverby Hills. What could have become The Green Pearl Ribbon of the Town of Gjøvik. Now, with the cons...

In principle, the best things are always built in tiny stages. Often there is the illusion of dramatic change, but even seemingly miraculous changes result from thousands of small steps. Taking small steps forward on a project lets us learn as we go and adjust. Big steps are risky. Small steps are sure-footed. Nature builds in very small increments and achieves very great things.  Practical Tip: Do things small before you do them big, on small stages before big stages. Make use of pilot projects, test cases, and trial runs. Make commitments incrementally. Proceed with many small steps rather than a few giant leaps. When your group wants to rush ahead asking, "What's the biggest step we can take to achieve our objective?" ask also, "What's the smallest step we can take?"  It is better to take a small step in what we know is the right direction than to take a large step in what might be the wrong direction. -  CraigFreshley ...

I likhet med min tidligere sambygding Sigmund Kvaløy Setreng, er jeg først og fremst et elvemenneske, og det var her ved Olterudelva jeg vokste opp. Grythengen var et elvebruk, og det er intet sted i verden jeg kjenner meg mer hjemme enn her ved demningen til første Solhaug Trevare. Sannsynligvis ble demningen bygget for denne, men kanskje ble den konstruert for å drive ei tidligere gårdskvern, som var noe hver gård hadde før bygdemøllene dukket opp. Med disse ble de gamle gårdskvernene gjerne flyttet opp på tunet for å få en ny funksjon, gjerne som hønsehus. Hadde elvebruket mitt fått leve, ville jeg selvsagt bygget opp igjen denne dammen, både for å dra igang igjen et lite snekkerverksted basert på direkte vannkraft der trevaren lå, men også for å skaffe egenprodusert strøm til elvebruket mitt, sammen med solceller på vestsiden av låvetaket som ikke er. Nå går det høgspentlinjer på kryss og tvers av elvebruket mitt, til de subeksurbanes velbehag. Selv hadde jeg intet ønske el...

Framsteget er menneskets trivsel, konkluderte Knut Hamsun. Menneskets trivsel er å finne i den menneskelege skala. I arkitektur og teknologi vi kan halde i handa. Som totenarden til tippoldefaren min. Difor har det berre gått attende med framsteget, sidan vi parkerte totenarden til tippoldefaren min. No er draget brote, det same er enga mi, grenda mi, kulturen min, og den urbane landsbyen min. Av di vi ikkje akta totenarden til tippoldefaren min. I den er menneskets trivsel. Men òg nykelen til framtida. Den står i enga mi, men ikkje i tida mi, og vitner om framsteget. - Flickr .

- Wikimedia . - Wikimedia . - Wikimedia .

Et sidespor fra Skreiabanen opp til Holmstadsveen i Øverskreien. Var det enda så vel😻 - Flickr .

Slik gikk det med enga mi, grenda mi og kulturen min. Det er umulig å få igang igjen dette her, og jeg vil heller ikke prøve, da denne gamle slåmaskina står som et fantastisk monument over plassen min. Den kan ikke ha havnet slik av seg selv, den er plassert her, akkurat slik den står, for å være et budskap til vår tid, et takk og farvel fra våre forfedre. Det er mulig jeg etter hvert tar de andre jordbruksmaskinene etter mine forfedre og plasserer dem her nede i Olteruddalen, sammen med slåmaskina. Her vil jeg da lage til Glemselens skulpturpark . For det er jo slik samfunnet vil ha det, de ønsker å glemme mine forfedres store kultur og vårt overgrep mot engene deres. - Flickr . Det er de som hevder at etterkrigstida har vært fremskrittets tid. Knut Hamsun ville vært sterkt uenig i et slikt syn. Fordi som han formulerte det: "Fremskritt, det er menneskets trivsel." En forutsetning for trivsel er den menneskelige skala, som aller best kan illustreres med totena...