PermaLiv.MyPortfolio.com / LeveVeg.MyPortfolio.com

Sony A7III er et ekstremt bra vinterkamera, vinteren har virkelig blitt min favoritt-årstid etter at jeg fikk dette kameraet mellom hendene, man får en imponerende bildekvalitet i nærmest totalt mørke, samt at jeg synes det tegner vinternyansene nydelig! Problemet er sommeren, og da særlig grønt. Grønnyansene får jeg sjelden nydelige, det kan gjerne være meg, og det kan gjerne være at jeg burde redigere i Capture One? Men som landskapsfotograf orker jeg virkelig ikke å slite med disse grønnyansene hele sommeren. Ja, det hele kan jo ende opp med at jeg begynner å avsky sommeren, og det vil være synd. Neste modell av Canon EOS R ser ut til å skulle lanseres i februar, i kit sammen med deres fantastiske 24-105 mm f4.0. Må jeg kjøpe dette settet som sommerkamera? - Canon Announcements on February 14, Canon EOS RP & PowerShot G7 X Mark III Coming? Nigel Danson, som per tiden er min favoritt-landskapsfotograf, benytter to kamerasystemer, fordi han synes de utfyller hverandre....

Hos Debatt1. Når jeg leverer eldstejenta på Fredheim skolekorps, stormer de gamle venninnene hennes fra Fredheim skole mot henne, roper navnet hennes og gir henne en klem. Hun var den første som begynte i korpset, og hun var den første som knekte notekoden, sju år gammel. Meningen var at hun skulle komme tilbake hit så fort råd var, for å slutte seg til igjen sitt gamle miljø, men så vil ikke Gjøviks elite det. De vil heller ikke ha grendekafeen min med fotografier fra Mjøslandet på veggene, i Storgata. Nei, de vil kun ha monumenter over seg selv, på toppen av Hovdetoppen, byens hellige fjell og siste villmarkstopp, vernet av sindige politikere, fram til hele Gjøviks elite ble en flokk gale narsopater, uten føleleser og empati for noe som helst. Med seg i fallet har de tatt med hele Gjøvikregionen. Ancient, Rome, on the other hand, reflected different ideas about the meaning of happiness. While initially designed to reflect more spiritual values, Rome shifted over time to focus mor...

Lastet opp noen fotografier til Wikimedia Commons, og stoppet ved dette bildet, som jeg helt hadde oversett. Det er skudd håndholdt, men er rimelig skarpt, og steinrekka mot Mjøsa er sylskarp hele vegen. Grunnen til at jeg hadde oversett bildet, er nok fordi det er så enkelt, ingenting kaller på oppmerksomheten. Men dette er jo slik mjøslandskapet er. Det er fredfylt, ikke spektakulært, det er bare post-Prøysen narsissistiske mennesker, som Buchardt i Brumunddal med Mjøstårnet, og Gjøviks elite med Hovdetoppen, som skal være spektakulære. Men det spektakulære hører ikke hjemme i mjøslandskapet, det bryter med landskapets karakter og ånd. La oss håpe Hamar omsider innser dette, og at de dropper skyskraperen på Tjuvholmen? Bildet er bygd opp av åtte lag, som langsomt glir over i hverandre. Først har vi snøteppet, deretter en transformasjons-sone hvor steinene skinner gjennom snøen, deretter bare steiner, så et islag fulgt av Mjøsas bølger, videre kulturlandskapet, så morgenrøden, o...

By Ruth Wilson. Original text here . "We might start by using potted plants, benches, and picnic tables to block cars from entering the streets at the heart of our cities.  We can then convert the space cars once dominated to make room for pedestrians and bicyclists, for people to gather, and for community to grow.  We can welcome the idea that we have a common duty to participate in civic life and, in that participation, discover what true happiness is all about." “What are cities for?” and “Who owns them?” These are two of the questions addressed by award-winning journalist Charles Montgomery in his book, Happy City .  As the title of his book suggests, Montgomery ties these two questions to the issue of happiness.  If the pursuit of happiness is something important to us, he says, the way we build and live in our cities should reflect our idea of what happiness is. Montgomery tells the story of two ancient cities – Athens and Rome -- to illustrate di...

Endelig fikk jeg gått turen nedom Balkeåsen ved Mjøsa👍 Det ble ikke store morgenrøden, kun et lite rødskjær som forsvant altfor raskt. På kvelden var det imidlertid helt fantastisk. Dette ble et godt bilde, dessverre glemte jeg å skru av sensorstabiliseringen (IBIS), slik at det ble bitte litt uskarpt på 200% forstørrelse. Uansett, dette er en fin plass for slørete morgenbilder, selv om det ikke helt kan sammenlignes med de fantastiske rullesteinene ved Vålerkysten, som Jørn Bøhmer Olsen er så kjent for. - Wikimedia . Du verden så mange gode råd! Må nok få hentet det blytunge men superstødige Bøverbru-stativet som er til service, få meg et 10-stop ND-filter, fjernutløser og ei 20 mm prime. Kommer ikke snart noe fra Tamron eller Sony, får det bli en Tokina Firin 20 mm f2.0. Den har ikke værtetting, ikke særlig sterk mot gjenskinn/spøkelser og har middelmådig autofikus, men er sylskarp og har en kraftig manuell zoom-ring, pluss at den er liten. Etter den lille morgenrød...

Ahhh, jeg elsker Nedre Hongsætra, når jeg kommer hit og setter meg med kaffekoppen i tømmerveggen, da senker roen seg, og intet annet sted kjenner jeg mine forfedres nærvær på samme vis. Ingen ting forstyrrer deres nærvær, og ikke som på Grythengen, hvor de blir skremt inn igjen i våningshuset hele tiden. Nå som nye Rausteinshytta har blitt et seiersikon for narsissistisk arkitektur, kommer Nedre Hongsætra til å bli mitt foretrukne turmål. Ja, jeg må vandre etter den nye skitrasemotorvegen mellom Holmstadsveen og Hongsætra, som brutalt har utvisket denne gamle sæterstien og mine forfedres spor. Men når jeg tar av fra denne og går de 100 metrene inn til sæterhuset i skogen, da svinner denne pinselen som dugg for solen. - Wikimedia .

Globalisering 4.0 eller Kommunisme 5.0 . Merk det, kjære venner, at Steigan ligger en versjon foran kapitalistene! - World Economic Forum frykter framtida Ellers blir det vel snart så WEF flytter sine årlige møter fra Davos til Gjøvik, da de med nedhøvlingen av byens hellige fjell, Hovdetoppen, vil bli narsissistenes nye Mekka. Hovdetoppen, min og Arnulf Sundes villmarkstopp , nå tempelhøyden for narsissistene, vår nye verdensreligion. Så selvsagt, noe slikt frister global-eliten. Så del to av Sam Vaknins spådommer i går, og dette er ubegripelig bra, jeg forstår alt nå, alt jeg har vært utsatt for og voldtekten av Hovdetoppen, kan naturligvis kun forstås i et narsissistisk lys. Kommunestyret i Gjøvik opptrer som en narsissistisk kult eller superorganisme, noe de naturligvis er dømt til, da de består av narsissister, med et par hederlige unntak, av de siste idealister, en utrydningstruet art. Så nå gjenstår kun å vente på Hamar, om de ønsker å følge Gjøviks eksempel og bli e...

Endelig lettet mjøståka etter å ha ligget som et tykt lokk over mjøslandskapet i flere uker, og tilfeldigvis passerte jeg Holmstadengen akkurat da det skjedde😃 - Wikimedia . - Wikimedia . - Wikimedia . - Wikimedia . Gamlevegen etter grenda mi over tunet i Holmstadengen, hvor emissær Dahl holdt til. Her vandret de ti ungene fra åsbruket Oksbakken på veg til gamle Stange skole, nå har man fått superbred gangveg, men alle barna blir kjørt eller bruker buss. Her gikk seterfølgene på veg til Hongsætra og Tjuvåssætra, nå er det kondomdresskifartsfantomene som farer forbi i stor fart på veg til den nye, dekonstruktivistiske Rausteinshytta, med sin forakt for tradisjonene. Her kom vennefølger fra Hurdal over åsen til stevne på Skreiens bedehus, hvor åsfolkets mange musikklag forentes i glad sang fra Pris Herren .  Nå er alt forbi, og jeg, den siste av åsfolket og skyggevokteren av den første av engene etter Bedehuslandsgrenda, er ikke lenger ønsket som kult...

Hos Debatt1. Så gikk det som det måtte gå i vår tid, Arnulf Sunde, på disse stier hvor du så varlig fikk gå, tråkket ned av en maktelite, som mangler all respekt for alt som her fikk trå. Rev, rådyr, en trollunge på pølsetur. De bare ler av oss nå. Men de skal få se at uten sitt hellige fjell, er denne byen intet å spare på, den må forgå. Lik Sodoma ved Dødehavets bredder, ved Norges innlandshav nå. Død over Gjøvik, som drepte sin villmarkstopp, byen er ikke lenger det minste flott. Hovdetoppen har forgått. Du var en stor mann du, Arnulf Sunde, som stod opp for vår topp. Jeg bøyer meg for deg i stor respekt, likesom jeg engang det gjorde for vårt hellige fjell. Arnulf Sundes perle-artikkel: " Byavvikling "

I går tenkte jeg meg til Helgøya, men turen ble ikke noe av, og kanskje var dette meningen, slik at det kunne bli en liten grendetur i dag istedenfor? Synes jeg fikk fanget inn mye av det gamle Toten under turen, som sakte svinner hen. Det nye Toten derimot, har ingenting med Toten å gjøre, jeg vil kalle dette for spedalsk modernitet. Hvor det gamle Toten tæres vekk, litt for litt. Som skitrase-motorvegen, som har feid vekk den gamle sæterstien, hvor mine forfedre vandret, der jeg gikk i dag. Ja, jeg kjente på stor smerte over dette tapet under min vandring, og det var utrolig godt å til slutt kunne sette seg ned i veggen til sæterhuset på Nedre Hongsætra. Og ja, jeg fotograferte skitrase-motorvegen, men velger å ikke vise denne her, da det er det gamle Toten jeg ønsker å hylle. Nede i Olteruddalen, hvor min vandring tok til. - Wikimedia . Or med flott mønster. - Wikimedia . Snømose. - Wikimedia . Hadde egentlig bare tenkt meg til Holmstadengen, men det var l...