Monday, January 21, 2019

Den forunderlige mjøståka

Ja, denne mjøsskodda, det er noe forunderlig med den, som var den en levende organisme. Den sveller og krymper, danser og svinser, der den konstant endrer form og farge. Noen ganger danner den liksom store isberg over Mjøsa, andre ganger kryper den innover totenlandet, hvor den legger seg lik et brudeslør over lavlandet. Så igjen sveller den ut og når helt opp til Holmstadengen og enda høyere. Ofte går det et skille omtrent her ved enga mi, et slags grenseland.

Jeg tror man kunne gjort en hel fotokarrière kun på mjøsskodda. Men det er så mye å fotografere her på Toten og i Mjøsregionen. Føler at det haster nå med å forevige det siste lyset av våre forfedres skjønnhet, før det svinner hen, likesom korallrevene. Dessverre, innlandsfolket har mistet all jordnærhet, og jeg tror at vi kommer til å ødelegge alt, absolutt alt, og at global-kapitalistene til slutt kommer og legger alt under seg, hvor vi alle ender opp som slaver for agro-industrien, med unntak av en liten elite, eller den nye adel.

Hvordan jeg skal klare meg, vet jeg ikke? Men dette er en oppgave som må utføres, før det er for seint. På siste styremøte i min gamle bedrift forsøkte jeg å forklare hvor viktig dette er, og at de burde etablere en foto-underavdeling for min gjerning, slik at jeg kunne ha faste inntekter og utgiftsføre alt kamerautstyret, printere og redigerings-programmer. Dette ble mitt siste styremøte.

Men jobben må utføres, selv om knappest noen ser poenget i å ivareta våre forfedres storhet gjennom fotografiet. På samme vis som vi har plikt til å forevige det yrende livet i korallrevene, før de forsvinner. Et vitnesbyrd for kommende generasjoner.

Ja, et vitnesbyrd er det. Da vi fremdeles hadde bedehus her i grenda, brukte det å være vitnesbyrd, hvor de som følte seg kallet, ble oppfordret til å vitne. Så slik er det, jeg kan ikke la være å dele mitt vitnesbyrd, hvor kameramalerpenselen vitner om det gamle Toten, som nå snart er borte. Ikke minst Bedehuslandet over Totenåsen.

Dessverre strekker ikke tiden til og jeg begynner å bli gammel. Fotografering er et enormt emne, de nye kameraene er utrolig kompliserte, samt ikke minst redigerings-programmene. Har lenge tenkt å lære meg Capture One, men nå begynner jeg å undres om jeg ikke bør satse på Darktable, da dette er et "commons". Adobe går med hundrevis av millioner i overskudd, og man føler man blir blodsugd. Så kunne vært morsomt hvis vi fotografer fikk et skikkelig alternativ, som er vårt!

"Darktable imponerer som gratis fotoapp"

Skal se om jeg får lagt til noen flere skodde-bilder her fra Innlandets dronning etter hvert. Ja, dette er hva mjøsskodda er, et dronningslør. Vi burde hatt større respekt for vår dronning og Prøysens land.

Man samme hvor heslig vi mennesker lager det til her rundt Norges innlandshav, sløret vil vi aldri klare å rive av vår blå dronning. Sitt slør vil hun bære med stolthet og verdighet, for all evighet!

-Wikimedia.

No comments:

Post a Comment

Note: Only a member of this blog may post a comment.

Featured Post

Dagens demokrati kan ikke redde oss fra klimakrisen

Politikerne tror at løsningen på klimakrisen er å forsterke naturkrisen, ved å grave i filler naturen vår, for å plassere vindkraftverk på h...